To Blog or not to blog?

For ca 4 år siden startet jeg denne bloggen for å motivere - aller mest meg selv, men om jeg motiverte andre på veien så var ikke det feil.

I 2013 ønsket jeg å gjøre en livstilsendring. Jeg var trøtt, sliten og stor. Nærmere 120 kg. Hverdagsaktivitet var lik 0, men jeg hadde økt aktivitetsnivået noe da for vi hadde fått oss hund året før.

I løpet av 2013 og 2014 gikk jeg ned nesten 30 kg. Jeg fikk bedre selvfølelse, selvtillit og jeg elsket følelsen man fikk når man nådde nye mål. Da jeg stod brud på høsten i 2014 følte jeg meg fantastisk!

Etter dette mistet jeg litt motivasjon til å sette nye mål. Jeg trente ganske hardt, men følte ikke jeg kom meg noen vei.. Sakte, men sikkert gikk jeg tilbake på uvaner når det gjaldt kostholdet. Fastfood/take away, usunn mat, å spise fort og mye chips og sukker ble mer og mer en del av mitt kosthold. Dermed var minst halvparten av det jeg tok av tilbake i løpet av 2016.

Så da var jeg her igjen. Jeg veier over 100 kg, men mentaliteten er nok noe annerledes enn i 2013. Jeg er litt mer glad i meg selv nå enn da. MEN jeg er lei av å være så "avhengig" av feil mat. Jeg ønsker å knekke koden... IGJEN! Og for å gjøre det må jeg i første omgang få planlegging til å bli en vane. En god vane!

Derfor tenkte jeg at bloggen kan fungere som terapi. Det har fungert før, så hvorfor ikke. Skader ikke med ekstra motivasjon. I tillegg har jeg ordnet meg en coach. Jeg har hatt et samarbeid med henne for ett par måneder siden og det fungerte veldig bra. Dessverre var jeg tydeligvis ikke klar for å gå solo, for jeg gikk på en kjempesmell etterpå.

Jeg gleder meg til oppfølging av Christine via strongbody coaching. Du finner henne på instagram som @christinesunivers.

Jeg er spent på fortsettelsen. Fordi jeg vet jeg kan! Fordi jeg ER god nok! 💪💥👊

Når "hverdagen" slår inn og motivasjon faller i fra...

....For 2 år siden var jeg ca 10 kg unna å nå mitt hovedmål når det kom til vektnedgang. Jeg hadde gått ned bortimot 30 kg på under ett år, og da jeg giftet meg samme året følte jeg meg fantastisk. De målene jeg hadde satt på veien så langt ble oppnådd og jeg satt vel egentlig tilbake med en følelse om at det hadde vært "lett".

Så kom hverdagen... I 2015 brukte jeg store deler av tiden min til å trene MYE uten at jeg nødvendigvis oppnådde så mye med det. Jeg ønsket å gjøre alt! Kondisjon, styrke... Gjerne 6-7 ganger i uka. MEN, hva nytter vel det når kostholdet begynte å skli mer og mer ut. 

2016 kom og jeg innså at vekta hadde gått mer og mer opp. Dette skyldtes ene og alene dårlige valg og svak viljestyrke. Forkjærligheten for fastfood, lette og dårlige løsninger tok mer og mer over. Tilslutt viste vekten + 17kg.....

Det er ståa per dags dato. Jeg har fått til så mye og ikke minst har jeg lært mye på veien om meg selv. Det er så mange ganger jeg har "gitt opp" for så å stå på igjen, men jeg har til tider prøvd litt for hardt. I over ett år trente jeg tung styrke med de samme baseøvelsene, med bitte litt variasjon. Det endte med at jeg ble så lei at det ikke var gøy lenger. I år har jeg både slitt med viljen til å planlegge gode og sunne måltider, pluss å finne frem motivasjonen til å trene styrke igjen.

Jeg innrømmer at jeg har vært svak og har latt all dårlig samvittighet har gått utover selvfølelsen og selvtilliten min. Ett av problemene som har ført til dette er at jeg aldri klarte å sette meg konkrete mål. De ble bare litt svevende og uspesifikke, dermed var de lett å "glemme". 

I 2013 startet jeg denne bloggen og jeg brukte den jevnlig som et motivasjonsmiddel. Den var også min "dagbok" hvor jeg lettet på trykket om det var noe som engasjerte meg. Det endte med lite og ingen blogging. Det ble et ork og det var vanskelig å balansere blogging, mye jobb og mye trening.

Hovedgrunnen til at jeg skriver om dette nå er at jeg vil være ærlig med hvordan veien min har vært så langt, oppturer og spesielt nedturer. Særlig nå hvor vi er på tampen av 2016 og jeg ønsker å sakte, men sikkert snu min destruktive tankegang. Istedet for å gi opp for jeg er begynt, må jeg lære meg til å trene opp den viktigste muskelen av de alle; viljestyrken. Selv om jeg har fått mye av det jeg tok av meg tilbake på kroppen er jeg ikke der jeg var før livsstilsendringen min begynte i 2013 - heldigvis. Jeg sitter med redskapene for å lykkes, jeg må bare bruke de riktig. Jeg skal skynde meg sakte :)

 

Bilde 1
Bilde 1
Bilde 2


Bilde 3

Bilde 3 

Bilde 1 er tiden før 2013, mens bilde 2 er fra mitt sprekeste. Det siste bilde er noen få dager gammelt. Selv om jeg veier 3 sifret igjen er jeg mer glad i meg nå enn Anette fra før 2013. Man skal ikke dvele med det man ikke får til, man skal fokusere på hva man kan oppnå!

 



 

 

Kjære alle som bruker 2XU-tights...

Vel, jeg har vært der selv. Det er fine og kule tightser.

En gang var jeg med på en step-time med mye tøy og bøy, hvor dama foran meg hadde på seg en flott 2XU-tights. Hver gang hun bøyde seg frem med rompa opp, så man RETT HJEM! Kjære vene hvor gjennomsiktig den ble!!! Jeg hadde 2 av disse tightsene, begge er gitt bort eller kastet. Det kan jo selvfølgelig være at man har en størrelse eller to for liten, men etter at jeg har sett flere gå i samme "fella" så har jeg ikke vurdert å kjøpe meg flere!

Nei til gjennomsiktige tights på trening! Det kan jo ikke være så vanskelig å produsere tights i flere størrelser uten at de skal bli gjennomsiktige?

Har du noen tightser du vil anbefale til crossfit og styrketrening?

Hvorfor må kosthold være så vanskelig....?

Man skulle jo tro at etter en større vektreduksjon, burde jeg ha stålkontroll på hvor mye og hva jeg burde spise. Det var så alt for lett da jeg gikk ned masse kg i 2013, og jeg følte på ingen måte at jeg levde på en knallhard diett. Så vidt jeg husker var det ingen hokus pokus og jeg prøvde å spise mye grønnsaker og holde meg mest mulig vekke fra farser, kjøttdeig og pølser. 

Et problem som jeg har hatt i årevis, er at jeg nyter ikke maten. Hvorfor det er blitt sånt er jeg litt usikker på, men jeg spiser kjempe fort og stapper i meg til jeg plutselig er kjempe mett. Jeg er selvfølgelig blitt bedre med årene, men jeg ser at dette kan av og til være et problem som kommer igjen. Det er nesten som en tvangstanke; "Jeg synes maten er så god, men i stedet for å nyte den er det om å stappe mest mulig nedpå". Det er som om jeg er redd for å ikke få nok... Om jeg blir lykkelig av dette? Absolutt ikke, men av en eller annen grunn har dette vært et større problem tidligere. Det ligger noe i ordtaket "Magen blir mett før øyet". Nå gjelder nok ikke denne fråtsingen like mye for mat lenger, men jeg merker at jeg må konsentrere meg litt ekstra noen ganger for å ikke hugge innpå. Dette problemet har jeg nå med chips og har forsåvidt hatt det slik i årevis. Det fråtses kjapt ned og etterpå sitter jeg med følelsen av at var dette virkelig verdt det? Ikke smakte jeg noe og det gikk kjapt ned. Hvorfor kutter jeg det ikke ut da, spørr du sikkert om? Vel, jeg har lært at chips kan jeg ikke ha i huset for da spises det. Viljestyrken er latterlig svak når det gjelder chips. Og av den grunn klarer jeg ikke å kutte det ut. Det må være en del av helgekosen, jeg må bare jobbe med å begrense mengden. Seriøst, man skulle jo nesten tro det var heroin. Jeg har både røyket og snust og tillegg har jeg klart å slutte med begge deler etter mange år som avhengig. So what's the big deal? Ingen tvil om at jeg sliter her med viljestyrken. Litt fordi jeg ikke vil kutte det ut og heller finne balansen. Men når jeg ikke klarer det da? Shit, gjett at den jævla chipsen har gitt meg mye dårlig samvittighet og selvfølelse. Jeg har prøvd å finne sunnere alternativ, men uten hell så langt.

Kreativitet og matplanlegging er bestandig et lite eventyr. Jeg kan fort bli matlei, derfor funker det ikke å spise kylling og brokkoli hver dag. Gud så kjedelig og lite motiverende det hadde vært. Hadde det vært opp til meg (og jeg var uforskammet rik) så hadde jeg hatt en egen kokk som laget sunn og næringsrik mat til alle måltider. Det hadde vært mitt drømme scenario, men dessverre er ikke dette min hverdag. Så derfor har jeg i løpet av de siste 3 årene prøvd å lære meg å like å lage mat og prøve nye oppskrifter. Vel, vi kan vel si at det er absolutt blitt en forbedring. Fra jeg var 16 år og flyttet for meg selv for å gå på videregående ble det mye pasta og pølser (selv om jeg faktisk gikk ett år på kokkeskole:D), også frem til midten av 20 årene. Det var min spesialitet. Heldigvis for min del og spesielt min mann sin del har jeg utviklet meg ganske mye mer på kokkeleringen siden da. Jeg interesserer meg mer for matlaging og sunn, helst kjapp mat i en hektisk hverdag. Ikke minst er jeg mer villig til å lære mer om sunn og god mat. Så lenge jeg klarer å planlegge en uke med varierte og gjerne litt mer sunne middager, så går det ganske fint kostholdsmessig. Dette må jeg jobbe med mye, slik at det blir en god vane - uke for uke. 

Enden på visa er at jeg har dager hvor jeg synes matlaging, kostplanlegging og input av kreativitet er no' dritt, Sånn er det om alt her i livet. Hvis jeg vil oppnå skikkelige resultater i livsstilsendringen min, har jeg innsett at man bare må bite tenna sammen og lage seg gode vaner. Det tar tid å omgjøre en uvane....


Jeg bestemte meg for lenge siden å ikke være på en såkalt diett. Jeg ønsker en vektnedgang og en livsstilsendring som varer, derfor spiser jeg heller sunn mat uten å være for streng. Det funker om man bare holder balansen...

Takk for at du titter innom. Ta gjerne turen innom Instagram hvor du finner meg som anettekaarvik.

For å bli ambassadør.....


..... Hva må til og hva ser de etter?

 

Det lurer jeg på.

Etter jeg startet min livsstilsendring i 2013, hadde jeg et ønske om å bli lagt merke til (på en positiv måte selvfølgelig). Etterhvert som kiloene forsvant, ble det jo veldig mye kjekkere å kjøpe nye klær. Klesskapet ble mer og mer fullt. Jeg begynte også å se mer på treningsklær som var litt kulere og ikke minst dyrere enn baggy joggebukser fra Cubus eller store t-skjorter. Det var mer interessant med treningsklær med mønster og farge og/eller som satt litt mer etter formene. Jeg oppdaget stadig flere nettbutikker som f.eks X-life, get inspired, treningsshop osv som solgte mye bra treningsklær og utstyr.

Jeg startet en blogg for å motivere hovedsaklig meg selv på veien mot et sunnere liv. I den forbindelse ramlet jeg stadig over bloggere som var ambassadører for nettbutikker og/eller merkeklær og/eller produkter. Av en eller annen grunn så kjente jeg at det hadde vært utrolig kult å være - ambassadør for treningsklær og utstyr. Helene Drage er en blogger jeg har fulgt hele veien fra jeg startet min egen livsstilsendring. Hun skilte seg ut ved å være plussize, men allikevel strålte hun og frontet produkter fra X-life. Jeg ble glad for å se at en nettbutikk hadde noen til å fronte seg som ikke hadde sixpack. Selv om noen er større enn hva folk betegner som normalt, så betyr ikke det at man ikke prøver å fremme en sterk og sunn livsstil. Noen begynner når man er "for stor", mens andre er "for tynn".

Det å være ambassadør har noen kriterier har jeg skjønt. Ja, jeg hadde virkelig satt pris på å være det, men hva slags kriterier har de forskjellige egentlig? Nei, jeg er ikke slank, snarere tvert i mot. Ikke har jeg sixpack heller. Men jeg har gått fra å hate trening til å elske det og mitt mål er å bli i bedre form. Jeg vil også leve og fronte en sunn livsstil.

Følgere på sosiale media er også viktig har jeg skjønt. Nå har ikke jeg tusenvis av følgere på IG eller særlig mange lesere her, men jeg jobber med saken. Jeg har ikke som et mål å slutte jobben og begynne å blogge på heltid (det har jeg ikke helt troa på hadde skjedd heller), men hvis jeg kan fenge et menneske der ute med det jeg skriver, så hadde det vært kult. I tillegg er jeg ikke redd for å reklamere for produkter/klær om det er noe jeg liker eller ønsker å prøve.

Jeg har ingen tro på å bli nedmailet av tilbud her, men hovedpoenget var å få frem en liten drøm jeg har. Inntil videre får jeg prøve å motivere, inspirere og glede andre og ikke minst meg selv på veien mot en sunn helårskropp. 

 

Følg meg på IG, anettekaarvik.

                                                       

 

 

Mål 2016

Da var vi allerede i gang med en ny uke. Av og til føler jeg at det er mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og så blunker jeg, og vipps! Der var det mandag igjen, gitt! Ukene generelt går veldig fort, og jeg ønsker stadig at det var 48 timer i ett døgn.

Tanken med dette innlegget er å dele målene jeg satt tidligere i uken under livsstilskurset. Som jeg selv har innsett, så nytter det ikke å ha mål som man ikke får ned på papiret. Da blir det mer slik at man f.eks tenker at "tja, jeg ønsker å klare 100kg i knebøy, men jeg tror ikke jeg klarer det så da gir jeg opp". Om man skriver målene sine ned, kan man lettere motivere og gire opp seg selv. Du vet den følelsen i magen man får når man blir gira og forventningsfull? Den følelsen skal man ha når man setter seg et mål, uansett hva målet er. Man må tenke at dette skal jeg klare. For har man ikke troen på at målet kan nås - ja, da blir det neppe nådd heller.

Alle som var med på første kurskveld skulle fylle ut et ark hvor flere ting var listet opp. Blant annet burde vi tenke over våre verdier. Jeg synes det å sette verdier var vanskelig, men etter å ha tenkt litt kom jeg frem til at dette er viktig for meg:

- Frihet.

Jeg liker å kunne gjøre hva jeg vil uten å måtte ta så veldig mye hensyn til andre.

- Gode venner.

Det er viktig for meg, for jeg har ikke flust av de. Og de få jeg har befinner 99% av de oppe i nord. Sosialisering ligger egentlig også under dette, da jeg synes det er viktig å være litt med folk uten om jobb. Ofte blir det i treningssammenheng, da jeg har verdens dårligste til å ta intiativ til å henge med andre som jeg kanskje ikke kjenner så godt. Jeg kan faktisk være ganske beskjeden. Kanskje jeg burde ha det som et mål, bli mer sosial? Jeg skulle absolutt ønske jeg hadde en god nabo/naboer hvor man kunne stikke innom hverandre for en kopp kaffe og litt sladder

- Trygghet.

Jeg finnes lite impulsiv og spontan. Det meste bør være litt planlagt. I tillegg setter jeg pris på å ha en jobb hvor det ikke finnes i usikkerhet i forhold til videre jobb. Er man fast ansatt så er man trygg. Fordelen med å jobbe i staten😆

- Ærlighet.

Jeg setter pris på ærlighet. Det er viktig å få sagt det man mener.

- God helse.

Et av hovedgrunnene til at jeg startet en livsstilsendring for 3 årsiden var for å få en bedre helse. Før det var jeg mye forkjølet og småsyk, i tillegg har jeg astma. Den ble ikke bedre av å være inaktiv og alt for mange kilo overvektig. Etter jeg begynte å trene, og begynte å ta omega 3 og vitamin D hver dag er jeg stortsett aldri syk lengre.

- Anerkjennelse.

Jeg synes det er fint om man gjør noe bra, uansett om det gjelder jobb eller privat - så kan man få litt annerljennelse for det. Det setter jeg pris på.

- Min lille familie

- Kjærlighet

De to siste henger absolutt sammen. Jeg er veldig glad i mannen min og hunden vår.

Videre skrev man ned hovedmål. Disse målene er det meningen jeg skal nå innen 31 desember 2016:

1. Gå ned 15-20kg

2. Klare 1 pull-up/chin med egen kroppsvekt.

3. Spise lite godis og takeaway, kun 1 dag i uka.

Neste punkt var å sette opp delmål for periode 1, det vil si mål jeg skal ha nådd innen neste kurskveld. Altså om 3 uker.

1. Gå ned 1,5kg.

2. Trene styrke 3 ganger i uka.

3. Planlegge måltider og ukeshandlinger på søndag evt en annen dag som passer.

For å nå målene er det viktig å kartlegge de største utfordringer man har for å kunne fokusere på hva man må jobbe mer med for å nå målene sine. Selv om jeg har vært igjennom en lignende situasjon tidligere, så lærer jeg stadig noe nytt.

Jeg vet at det er det mentale jeg må jobbe mest med, og prøve å overvinne mitt indre cookiemonster. Ingen tvil om at min største utfordring går på begrensing og da spesielt av chips og fastfood. Min første uke gikk overraskende bra selv om jeg spiste sørlandschips og bitte litt snop. Nei, planen er ikke å kutte ut noe, da jeg tror på balanse.MEN jeg må lære meg å ikke tømme potetgullposen på null niks og heller bestemme meg for en bestemt mengde. Om det ikke skulle gå, så får jeg evt. revurdere et potetgullrehab😜

Wish me luck🤘👊

 

Oppdatering om motivasjon og vektoppgang - sannheten skal frem!

Siden jeg ikke har kommet så ofte med blogg-innlegg i det siste, har jeg lyst til å presentere meg selv for eventuelt nye som ikke har sett denne bloggen før. Det er påtide å blåse litt liv her inne. Jeg har også lyst å oppdatere for de som eventuelt har fulgt bloggen før. Jeg skal prøve å ikke skrive stil, men når jeg først finner skrivelysten kan jeg være vanskelig å stoppe :)

Anette heter altså jeg, og jeg er født på midten av det glade 80-tallet i slutten av februar. Jeg er oppvokst på en liten øy i havgapet på Senja, laaaaangt oppe i nord. Husøy heter øya, og noen husker kanskje den fra første sesong av "Da damene dro" i 2009? Nå bor jeg i Stavanger, hvor jeg jobber som Bioingeniør på blodbanken.

Bloggen startet jeg i 2013 i forbindelse med en stor livsstilsendring. Jeg hadde vært veldig overvektig siden 16 årsalderen, og hadde mange ganger tenkt at nå skulle jeg slanke meg! Men veldig ofte ble det bare med tanken, da jeg innimellom ga litt faen og ville heller "kose" meg enn å starte harde dietter. Trening hadde jeg også prøvd meg på før, og etter noen måneder dabbet det storsett av med iver og lyst. Vi snakker om ei dame som var i overkant glad i sofaen, TV-serier og vel mye inntak av både fastfood, godis, brus og chips. Etter at jeg og mannen min fikk oss hund i 2012 ble jeg plutselig mye mer aktiv enn jeg brukte å være. Det gikk noen måneder hvor tankene svirrer mye angående livsstilsendring, før jeg var klar for å ta skikkelig grep.

Kort fortalt, jeg begynte først å trene kun gruppetimer(spinning, body step og body pump) på et lokalt treningssenter. Til å begynne med verken veide eller tok jeg noe mål av kroppen. Først etter ett par måneder la jeg om kostholdet skikkelig etter veiledning fra ernæringsfysiolog og jeg veide meg for første gang på lenge. Vekt var ikke noe jeg ville vite, da jeg hatet kroppen min og hvordan jeg så ut. Men i en sånn situasjon var det viktig å sette et holdepunkt. Tallet lyste i mot meg: 117,8kg. Det var helt grusomt å se det, men det var best å innse situasjonen først som sist.

Så startet min nye "livsstil". Jeg synes at det var så enkelt. I løpet av få måneder så rant kiloene av meg. Innen 3 måneder så var 20kg borte. Jeg kvittet meg med 30 kg totalt før vektedgangen stabiliserte seg. Høsten 2014 giftet jeg meg, og jeg innrømmer at fokuset på sunn mat og en aktiv hverdag sklei nok noe ut etter det. Men siden vektnedgangen ar jeg en helt annen tankegang enn tidligere. Jeg liker å trene og jeg liker å bevege meg. Nei, det er ikke like gøy hver gang og jeg kan bli møkklei. Jeg har hatt mine perioder hvor treninga har dabbet av, men jeg har hele veien kommet meg tilbake i trening. Jeg har deltatt mye på bootcamp og fellestrening for å holde motivasjonen oppe. Variert trening er gøy!

Det største problemet jeg har hatt hele veien er planlegging. Jeg har ikke tatt meg tid til det bestandig og jeg har ikke latt det få bli en vane. Dette gjelder hovedsaklig kosthold, derfor har det gått veldig i rykk og napp der. Gradvis har det sneket seg på noen kg igjen. Jeg gikk vel opp 5-7 kg for så og gå litt ned igjen. Det er jo vanlig at kroppen stabiliseres seg i vekt. Så har vel kiloene kommet fortere og fortere på etter en travel og lite motiverende høst.

Jeg var så heldig å vinne meg en plass på et livsstilskurs som varer i 6 mnd, hvor det er samling 1 gang i måneden. Her får man motivasjon og push fra ernæringsfysiolog og PT, kroppsanalysering, matplan, treningsplan og andre hjelpemidler for å starte en sunn livsstil. Dette tok jeg som et stort hint om at dette er min sjanse til å skjerpe meg og komme inn på rett spor igjen. Første møte var allerede tirsdag 26 januar. Da fikk jeg sannheten rett i trynet. Kroppsanalyseringen viste nesten 14 kg mer enn jeg var høsten 2014. Jeg "fryktet" at det var såpass ille, men det var veldig greit å bare få se det på papiret slik jeg ikke fortrengte det. 

Det var viktig for meg å innse at jeg ikke må la det skli så ut på kostholdsdelen. Jeg kan ikke spise hva jeg vil eller hvor mye jeg vil. Den forbrenningen har ikke jeg. Det er heller ikke meningen at jeg nå skal begi meg ut på en streng diett. Med god planlegging av måltider og med en strukturert innkjøpsliste så har jeg troa på at jeg skal finne tilbake til motivasjonen og fremgangen jeg hadde i 2014. Mål er satt og hver søndag leverer jeg en gjennomgang til min veileder i kurset. Det er lenge siden jeg har kjent såpass murring i viljen, for dette har jeg bestemt meg for å klare! Mer info vil komme, også om vekt, matdagbok og mål.

 


Min vei mot målet!

 

 

 

 

Operasjon og innlagt på sykehus

For de som følger meg på IG og er venn med meg på facebook, har vel sett og tildels fått med seg at jeg er blitt operert og er innlagt på Stavanger Universitetssykehus. Noen vet kanskje hvorfor, men ikke alle har fått det med seg helt så dermed tenkte jeg å skrive litt om historien bak.

Rett før jul i fjor, dukket det plutselig opp en kul som vokste på halsen min. Jeg gikk med den i noen dager, men så ble den så vond at jeg fikk hastetime hos lege. Derifra ble jeg sendt til sykehuset på ultralyd, med mistanke om hoven spyttkjertel. På ultralyden så de raskt at det ikke var snakk om det, de trodde det kunne være en såkalt lateral halscyste. De var ikke helt sikre, så de sendte meg opp på avdeling 2AB (øre-nese-hals). Etter mye venting, så ble jeg tatt inn til overlegen som var helt sikker på at dette var en lateral halscyste etter å ha sett på ultralyd og trekt ut væske av den (ja de stakk meg med en nål i halsen😱). De tok også prøve til Patologen for å være helt sikker på at det ikke skulle være noe ondartede saker.

Man kan få medial halscyste (midt på halsen) eller lateral halscyste (som er på siden av halsen). På fosterstadiet har man gjelleganger som vanligvis lukker seg. På meg har de tydligvis ikke gjort det og dermed har det dannet seg en cyste. Det er vanlig å få disse i alder 15-30år. Om man er eldre (ca 40+) er man mer redd for at dette kan utvikle seg til kreft.

Nå er min cyste operert ut og er sendt inn til patologisk avdeling for å sjekke grundig at det ikke er noe ekstra med den. Formen er fin og jeg har veldig lyst til å dra hjem nå, men ting tar tid! Jeg måtte ligge over en natt på avdelingen siden jeg har dren (og den må være tømt med blod før jeg får dra, men det er den nå). Så jeg venter bare på å få drenet fjernet og legevisitt, så drar jeg hjem. Heldigvis er det et såpass lite og greit inngrep så jeg er bare sykemeldt frem til 21/10.

Så det var forklaringen på hvorfor jeg er blitt operert😄

Weightpull, hva er det? Weightpullkonkurranse på Tjelta 8 og 9 august!

Det er en måned og to siden siste jeg skrev. Som forsåvidt er helt normalt når det gjelder meg, for jeg har ikke klart å lete frem skrivelysten helt enda.

MEN, i dette innlegget har jeg lyst å skrive om noe helt annet enn min trening og mitt kosthold. For de som kjenner meg, vet jo at "barnet" mitt er en blåbrindlet staffetispe (Staffordshire Bull Terrier) ved navn Bluebell. For ca 2 år siden fant jeg og min mann ut at vi måtte begynne å trene henne litt mer ekstra enn bare tur, da hun er kastrert og legger lett på seg. I tillegg så er hun bortskjemt og får ofte snike til seg en liten bit med matfatet :) Dette gjør jo at gåturer i seg selv ikke er nok aktivitet for en matglad staffe.

Min mann begynte å søke litt rundt og etterhvert fikk han øynene opp for weightpull. Han tok kontakt med NWPC Rogaland og var med på noen treninger på Tjelta for å se hva dette dreide seg om. Det gikk ikke mange ukene for at vi bestemte oss for å bestille weightpullsele.

 

Bluebell i aksjon i Skotselv i fjor. Foto: Vibeke Lothe.

Så hva er så Weightpull?

Dessverre får vi en del reaksjoner på at folk tror at hundene har det fælt, fordi det ser så tungt ut.. Nå skal det sies at hundene elsker å jobbe, man ser det fort om de ikke liker det. Dessuten må man begynne å trene i det små. For noen hunder er vogna kjempe skummel, mens andre tar det lett.


Bluebell i Fredrikstad. Foto: Vibeke Lothe


Teksten under er hentet fra Norwegian Weightpull Club

Man skulle kunne kalle WP hundesporten samsvarighet til traktor pulling, eller trekkhundsportens kortdistanse. Hunden skal dra en vogn fra start til mål, avstanden er 5 meter. Den hunden som drar det tyngste lasset i forhold til sin egen kroppsvekt vinner sin vektklasse. En WP konkurranse har en hel masse regler for hvordan den skal foregå på en korrekt måte, les mer under reglement. Her kommer dog en kort forklaring:

Konkurransevognen må oppfylle visse krav for å være godkjent, den skal blant annet tåle en belastning på minst 2500kg.

WP banen skal være mellom 3-5 meter bred og 11 meter lang, og ha et underlag av jord, fin grus, gress eller matte.

På alle konkurranser finnes det en dommer, som er en EWPL-godkjent utdannet dommer. Denne har ansvaret for at alle regler følges, denne godkjenner eller ikke hundenes drag, samt tar tid på de individuelle dragene.

En utdannet veterinær skal kontrollere alle hunder innen start og denne veterinæren skal følge hele konkurransen. Veterinæren har rett til å stoppe en konkurranse eller en hund om skade kan forebygges eller har oppstått.

Hunder som viser ukontrollert aggresjon mot personalet/dommer/veterinær eller andre hunder blir utvist fra konkurransen.

Alle hunder veies og deles inn i ulike vektklasser, både tisper og hanner konkurrerer mot hverandre. Veterinæren kontrollerer alle hundene og eieren må skrive en erklæring som bekrefter at hunden er frisk, og ikke har hatt skader i kort tid innen konkurransen, at hunden ikke går på smertestillende eller har mottat noe form for doping. Om noen av disse tingene blir bevist løyet om, vil eieren bli utestengt fra alle EWPL-konkurranser for livstid.

Når konkurransen begynner, samler man alle de hundene i den vektklassen som skal konkurrere i et oppholdsområde. En og en hund kobbles på vognen som veier mellom 100-150 kg + vekter som utgjør den startvekten man ønsker å gå inn på.. Jo lengre inn i en konkurranse man kommer jo tyngre blir det. Hunden har 60 sekunder på seg for å få vognen i bevegelse, om vognen står stille før mållinjen etter 60 sek har gått, blir draget ikke godkjent, dermed er det seneste godkjente draget hundens sluttresultat. Når alle hundene i klassen har gjort seg ferdige, man kan selv velge når man vil gi seg om ikke hunden alt har gitt seg, utnevnes vinneren. I konkurransen oppnår man poeng, vinneren får 10 poeng, nummer 2 7 poeng og nummer 3 4 poeng. Man får også poeng for den tittelen man oppnådde under konkurransen. Tittlene kalles for EWP 1 for en hund som drar over 10 ganger sin egen vekt, EWP 2 om hunden drar over 15 ganger sin egen vekt, osv. Slike poeng regnes sammen under hele sesongen og samles etter hver konkurranse i et nasjonalt og internasjonalt register.

Hvor gammel bør hunden være før man begynner å trene WP?

I prinsipp kan man begynne å trene hunden da den er 8 uker ved å sette på den en sele og lære den at når selen er på så er det noe gøy som er på gang. Man kan senere henge noe vektløst bak hunden for å venne den til ulik lyd. Her bør man lære in start og stopp kommando og lære den at WP er noe gøy. den største skaden oppstår når man presser en ung hund for hardt ikke fysisk, men psykisk. En hund skal være mentalt moden for å prestere maksimalt. Hundens selvtillit er ALT i WP, teknikk og styrke kommer i andre rekke.


Foto: Vibeke Lothe.

Nå trener ikke vi Bluebell kjempe hardt, og de som har vært lengre i gamet enn oss er nok noe mer seriøs. Men vi har fått oss en del nye venner og bekjentskaper, og det er ingen tvil om at det er sosialt. Vi skulle vel gjerne ha fått til mer, men vi går så ofte vi kan kjettingturer sammen. 

Om du lurer på å starte med weightpull og har spørsmål vedrørende det, så kan du gå inn på NWPC sine sider. Der finner du nettsidene til lokalgrupper og hvem du skal kontakte. Om du bor i Rogaland og er nysgjerrig, så trener vi på Tjelta i Tjeltavegen 253 hver torsdag kl 19. For tiden bygges det en ny bane ute og i tillegg er det sesong for konkurranser, så da har det vært labert med trening med vogna. NWPC Rogaland nettside finner du HER.

Sist, men ikke minst så arrangeres det Høstpull på Tjelta 8 og 9 august. Jeg synes ikke sporten får like mye publikumsstøtte som den burde og vi setter veldig pris på om folk vil komme å se på. Det er forresten HELT gratis :) Konkurransen begynner kl 12 den 8 august og kl 10 den 9 august. Så om du er nysgjerrig på sporten, så er dette absolutt en gylden mulighet til å se hundene i aksjon.

 

Ingen hund er verken for liten eller for stor! :)

  #weightpull #nwpc #rogaland #hund #sola 

Helgens alternative "trening".

Jeg har lyst at bloggen min skal handle om mer enn "slanking", veiing, "diett" og trening. Derfor har jeg lyst å ha noen blogginnlegg som går mer på meg personlig, istedet for en matplan for en uke. Så jeg håper på å mekke frem flere innlegg om saker og ting som interesserer, irriterer og engasjerer meg. I dag handler det om helgens aktivitet utenom studio.

Det er ikke bestandig jeg får tid eller har lyst å trene i studio, så da prøver man å gjøre hverdagslige ting til trim. På formiddagen på lørdag var det strålende sol, men litt kald vind. Jeg så ut i hagen og studerte "jungelen" som har skreket etter en klipp i flere uker. Saken er den at jeg er verdensmester på å lure meg unna gressklipping. Jeg har vel gjort det en gang før her hjemme, men det var med en steingammel gressklipper som du må starte med å rykke i en snor og går på bensin. Vi har faktisk fått oss en ny elektrisk gressklipper etter dette, men den er det kun mannen som har brukt.

Jeg kan være feig og spille på "åh huff av meg, jeg er jente, så jeg skal kun vaske hus, jeg klarer ingenting - fuck likestilling, lizzm..." Meeen, jeg vet jo det blir helt feil, da min mann er suveren på matlaging og husvask :) (Vi har til og med en vaskedame som kommer hver 14. dag. Helt fantastisk genialt, selv om vi må trø til vi og innimellom, men vi slipper den verste vaskesjauen.). 

Jeg kan hvis jeg vil, så jeg bestemte meg for at gressklipping ikke var det første mannen min måtte gjøre når han kom hjem fra jobb. Vi har heldigvis en liten hage, så det tar ikke lang tid, men greia er den at gresset var blitt så langt at jeg stadig måtte grave ut gress av klipperen fordi den ikke klarte å klippe unna :) Så det ble en fin liten formiddagstrim, vil jeg si.

Viser bilde 1.JPG 

Halvnaken girlpower! Ikke nok med at jeg faktisk klippet gresset, jeg vandret rundt med en liten shorts og BH :) P.S jeg har fått mer brunfarge på ryggen etter dette! Tipp topp, tommel opp! :)

Lørdagskveld ble jeg spurt om jeg hadde lyst å ta turen ut til Orrestranden for å gå kjettingtur med hund (Dette har jeg tenkt å skrive mer om i et annet innlegg), og siden jeg absolutt bør kjøre så mye jeg kan (dette skal jeg og utdype mer om senere), så heiv jeg meg med. Dessverre så hadde sommerværet bestemt seg for å dra, og var blitt erstattet med den berømte sure vinden og regnet som Vestlandet er kjent for. Jeg hadde heldigvis kledd meg godt, så det ble en fin tur selv om været var litt for "friskt".

Viser bilde 2.JPG
Orrestranden er en utrolig vakker strand, selv i regn og vind.

Viser bilde 3.JPG
Slik ser det altså ut når vi går kjettingtur med hund :)

Dette ble en veldig fin avslutning på lørdagen, og god trening for både meg og Bluebell. 

Søndagen kom og været var skiftende. Jeg ble sittende å fundere en stund. Jeg burde absolutt ha brukt søndagen til å vaske hjemme, men jeg hadde mye mer lyst til å gå tur. I tillegg var jeg lei alle turene jeg kunne gå hjemmefra, så jeg måtte finne på noe nytt.

Jeg har i allefall i 1-2 år hatt veldig lyst til å gå på Dalsnuten. Dalsnuten er et fjell på 323 moh som ligger i Sandnes kommune. Sammenlignet med fjelltoppene i nord er dette bare en "knaus", men jeg er ingen fjellgeit. 1.Jeg har ikke vært på fjelltur på mange år, mest pga en ikke-eksisterende kondis. Men den er absolutt bedre nå:) 2. Jeg har høydeskrekk, så du bli ikke å se meg over kanten på Preikestolen. Men jeg har likevel lyst å begynne med fjellturer, for jeg er sikker på at jeg kan kontrollere høydeskrekken min om jeg bare fokuserer nok. Også hjelper det jo på både kondisjon og turglede.

I allefall så tenkte jeg at det ble en fin søndagstur, så jeg pakket Bluebell i bilen og kjørte mot Gramstad. Det er en veldig fin tursti den første delen av turen. Etterhvert blir det en litt mer stenete sti. Ut i fra det jeg så, så ser det ut som du har to valg for å komme til toppen. Du har den "enkle" veien, og den ikke fullt så "enkle" veien. Gjett hvilken vei jeg tok?.... Man kunne gå over et jorde for så å klatre opp noen stiger/trappetrinn over et gjerde. Dette er nok den veien som er lettest å følge opp Dalsnuten. Problemet her var at Bluebell nektet å gå i denne trappa og jeg hadde ikke klart å bært henne over, så vi snudde og prøvde andre veien. Da kom vi og til et område med samme problemstilling, men her var det en luke som de antakelig bruker til å slippe sauer igjennom. Så da fikk jeg Bluebell på andre siden av gjerdet. Her i fra ble det bare brattere og brattere, og mer klatring. Litt tungt var det, men det gikk overraskende bra (Godt å kjenne at treningen har gitt meg bittelitt utholdenhet i allefall). Bare noen få meter fra toppen, måtte jeg slippe bandet til Bluebell slik at hun ikke plutselig dro meg ned igjen når jeg klatret. Når jeg var oppe, måtte jeg få henne med meg, men jeg lurer på om hun har litt høydeskrekk hun og. For hun begynte å gå tilbake!! For å si det sånn, det var ganske høyt når man sa bak seg hvor man hadde klatret og det tror jeg skremte henne. Heldigvis kom det noen utenlandske turister som var på vei ned, så da motiverte de henne til å hoppe opp til toppen. Bluebell elsker mennesker, så når noen fremmede vil klappe henne er hun i himmelen.

Vel da var vi plutselig på toppen! Det var litt av en følelse! Jeg fikk akutt høydeskrekk da jeg så mot Stavanger og kjente hvordan vinden blåse.... Som om jeg ville ha blåst ned derifra, haha. Høydeskrekken gjorde så jeg ble skjelven i bena og måtte sette meg ned. Men jeg har troen på at om man bare bestemmer seg for noe, uansett hva, så får man det til. Så jeg har lyst å fortsette og utsette meg selv for litt flere høyder underveis for å vise at jeg har kontrollen og ikke frykten for høyder. Håper mannen min blir med på noen fjellturer i sommer :)

Viser bilde 4.JPG

Ved parkeringsplassen.

Viser bilde 1.JPG
Deeeer oppe er Dalsnuten. Det ser ikke så fryktelig ut her i fra.

Viser bilde.JPG

På tur opp.

Viser bilde 2.JPG

Endelig oppe!

Viser bilde 5.JPG

På vei ned igjen.

Dette var absolutt en flott søndagstur. Jeg var heldig da sola tittet frem på vei mot toppen. Nå ser jeg frem til neste fjelltopp jeg bestiger, små som store...

#Utpåtur #utinaturen #aktivhverdag #friskluft #aktivejenter #turglede

Heia Bloggen!

Vel, det var en stund siden sist gitt! Vi er allerede halveis utti 2015,iiik! Tiden flyr!

Så, da er det igjen på tide å børste støv av bloggen og komme med en real oppdatering. Jeg var flink med å oppdatere her når jeg startet min livsstilsendring og det funket veldig bra som motivasjon for min egen del. Etterhvert som tiden gikk følte jeg at jeg ikke hadde mer å meddele. Hvor interessant er det å lese hva jeg spiser hver dag? Jeg gikk rett og slett tom for inspirasjon og skriveglede. Ikke minst var fjoråret stressende. Jeg ville ned masse i vekt og jeg skulle gifte meg. Året gikk og jeg ble gift, men vekta gikk ikke nedover slik jeg ønsket. Dette vet sikkert dere alle som er eller har vært i samme sko at man kommer til et punkt hvor vektnedgangen rett og slett stopper opp-kroppen tilpasser seg raskt. Det var utrolig frustrerende og jeg følte at uansett hva jeg gjorde, så gikk ikke vekten nevneverdig ned.

Så, rett før jul 2014, begynte jeg å gi litt mer faen og selv om jeg fortsatte å leve forholdsvis sunt, så sklei kostholdet mitt mer ut. Fredagskosen varte fra fredag til søndag, det ble gjerne takeaway 2-3 ganger i uka og jeg spiste nok mer. Fra å veie 90kg i oktober 14, så veide jeg 95 kg i jan/feb og i april i år veide jeg 97kg. Jeg skjønte at nå må jeg ta litt mer grep før jeg plutselig veier over 100kg igjen. Heldigvis består kroppen min av mer muskler nå enn før, dermed er det lettere å kvitte seg med fett enn tidligere. Så da jeg begynte å trene tung styrke med PT nesten hver uke, bootcamp hver uke og planlegge måltider litt bedre, viste vekta -3 kg på onsdag i denne uken. Hurra!!! Det går rette veien, selv om 1 kg som er borte var muskler. Men nå er ikke fokuset så veldig på vekten lenger som det har vært før. Ja, jeg vil fortsatt ned minst 15-20kg FETT, men det er ikke noe jeg kommer til å stresse med. Jeg vil først og fremst jobbe med min egen mentale styrke, for det er jo det det handler om. Mine mål vil jeg dele i et annet innlegg, men dette var i allefall en liten oppdatering for hva som er skjedd siden sist.

P.S Jeg nevnte så vidt i januar at jeg skulle være med i VG Helg i "kroppen min" spalten. resultatet fra bilde ser du under ;)

P.P.S Jeg nevnte også at jeg skulle prøve å slutte å snuse. Guess what? Mulig jeg er litt svak i viljen av og til, men nå har jeg vært snusfri i 141 dager :) Bra man kan bruke den staheten sin til noe!

Følg meg gjerne på instagram hvor jeg er ganske mye mer aktiv: anettekaarvik.

#vektnedgang #livsstilsendring #mintreningsglede

Et nytt år og nye muligheter! Og en advarsel...

Godt nyttår alle sammen!

Som vanlig er det lenge siden sist jeg skrev her og det beklager jeg (Om det er noen som gidder å lese :)). 

2014 var et veldig bra år på mange måter, siden jeg giftet meg i høst og hadde et fantastisk moro utdrikkningslag i juli. Men oppkjøringen mot dette ble preget av litt stress og kanskje litt skuffelser. Nå snakker jeg ikke om bryllupet, alt gikk veldig bra med både planlegging og utførelse - dagen ble perfekt! Jeg har slitt i hele 2014 med å gå ned i vekt, og jeg tror nok jeg fokuserte litt vel mye på det, for da så jeg ikke tydelig nok at det skjedde forandringer likevel. Jeg har innsett at jeg mister kontrollen hvis trening plutselig blir ett ork fordi jeg føler jeg må trene 6 ganger i uka, og hvis jeg er for streng med kostholdet. Da går jeg på en kraftig smell og det gjør jeg gang på gang. Planlegging er noe jeg stadig jobber med, for det er jeg alt for dårlig på. Jeg prøver å lage treningsplan og matplan for en uke, men hvis alt dette føles ut som et ork, hva er vitsen? Trening vil jeg fortsette med fordi det er gøy, ikke fordi jeg må. Da forsvinner liksom noe av gleden om det skal føles som tvang. I min hverdag som kan være travel pga jobb, så kan det være utfordrende med matlaging da jeg gjerne ønsker noe kjapt og sunt. Heldigvis så er jeg glad i mat som lager seg selv i ovnen, men jeg merker jeg blir fort matlei og trenger variasjon.

Etter å ha levd ganske fritt i store deler av desember med julemat, fastfood, godteri og alt som hører til, så er jeg nå klar for å skjerpe meg litt. Jeg kjenner meg selv såpass godt at det nytter ikke å være for streng, men fra i morgen skal jeg kutte ut mest mulig sukker og fet mat. Meningen er at jeg IGJEN skal klare å finne oppskriften på et slankere og sunnere liv for min egen del. Jeg har klart det før, jeg SKAL klare det igjen. For inspirasjon og motivasjon blir jeg med på FITFOCUSE's Fit på 30 dager-program (HER kan du lese mer om det!) I tillegg blir jeg "delvis" med på å kutte ut godteri og snop i 8 uker. Smågodt, sukkerholdig brus og sjokolade klarer jeg meg uten, men det er mulig jeg unner meg litt chips i helgene. Jeg skal gjøre mitt beste, for jeg trenger en detox nå :)

Et annet prosjekt jeg sånn smått har begynt på er å prøve og kutte ned på snusforbruket, og etterhvert slutte. Som hjelpemiddel har jeg såvidt begynt med nikotin- og tobakksfri snus, Onico. Jeg synes den hjelper veldig faktisk, har kun brukt 2-3 vanlige snus i dag (Jeg som lett kan snuse en hel snuseske i løpet av en dag).


Bildet er hentet fra google. Du får kjøpt denne på dagligvarebutikker.

 

Helt tilslutt vil jeg komme med en liten "overraskelse".. eller hva du vil kalle det.

I forrige uke, 30 desember, fikk jeg en mail imens jeg var på jobb. I det jeg åpnet mailen fikk jeg akutte fyllenerver og tenkte "Hjelp!" (Selv om jeg ikke var bakfull). Jeg sendte et svar tilbake til avsender om at jeg måtte lese litt mer nøyere igjennom mailen senere, så skulle hun få et svar. Etter noen runder med spørsmål og svar frem og tilbake, pluss noen runder med meg selv så bestemte jeg meg for å ta tilbudet. Mailen jeg fikk var i fra en journalist i VG Helg som skriver reportasjen "Kroppen min" og hun beskriver spalten slik: "Dette er en spalte vi håper skal være en liten motvekt til det ensrettede kroppsidealet man ofte ser, representert av retusjerte modeller som stort sett bare kommer i én størrelse. Tanken er at menn og kvinner i alle aldre og fasonger stolt skal kunne vise frem sin kropp, og fortelle om forholdet til kroppen sin, rett og slett." 

En av grunnene til at jeg nølte er at man blir tatt bilde av, naken... og så begynte jeg å fundere over hva kjentfolk og ukjente ville si.. En forferdelig skummel tanke, men jeg bestemte meg for å rett og slett gi faen i hva andre mener. Jeg vil støtte en god sak. Jeg kan ikke si at jeg elsker kroppen min, men i løpet av prosjekt "Å-bli-en-mindre-versjon-av-Anette" så lærer jeg stadig å like kroppen min bedre. Det er jo det DET handler om. Å kunne vise frem kroppen uten å være redd for at du er for tynn, for tykk, for bred, for smal, for kort, for høy.. Kropp er kropp, selv om du ikke ser ut som Fotballfrue 4 dager etter fødselen (Eller før fødsel og:)). Jeg har på ingen måte tenkt å vise så veldig mye mer enn flesk og strekkmerker. Derfor er dette en advarsel til de som enten kjenner meg eller ikke; IKKE SE i VG Helg fremover om du er redd for eller misliker sterkt en kropp med både overflødig fett, korte bein, strekkmerker og uren hud. Men det er MEG! Slik jeg er akkurat nå og per dags dato er jeg en bedre versjon av det jeg noen gang har vært. Jeg kunne ikke ha vært mer stolt av meg selv og kroppen min akkurat nå! 

Her kan du se noen som har stilt opp tidligere (Og noen viser mer enn andre..iiiik!)

 

Sånn PAPPA, du er herved advart - slik at du ikke setter kaffen i vranghalsen når "min utgave" en gang kommer ut. :)

Uken som har gått..

Ja da var enda en uke vel overstått.

Her er i allefall ukens mål og vekt, sammenlignet med forrige uke.

13.10.14

Overarm: 33 cm
Bryst: 100 cm
Midje: 89 cm
Mage: 101 cm
Lår: 63 cm
Vekt: 91,6 kg

 18.10.14

Overarm: 31 cm
Bryst: 99 cm
Midje: 88 cm
Mage: 99 cm
Lår: 62 cm
Vekt: 89,6 kg.

25.10.14 

Overarm: 30,5 cm
Bryst: 98,5 cm
Midje: 87 cm
Mage: 97 cm
Lår: 61,5 cm
Vekt: 92 kg.

 Resultat mellom første og tredje måling:
Overarm: -2,5 cm
Bryst: -1,5 cm 
Midje: -2cm
Mage: -4cm
Lår: -1,5 cm
Vekt: +0,4 kg 

 Det var ikke lenge vekten var under 90 kg, så den gleden ble kortvarig. Jeg må si at vekten irriterer meg noe voldsomt, men når jeg ser på målene så har det jo skjedd noe positivt! Det er vel derfor alle sier kast vekta og ta i bruk målebandet. For jeg skjønner nå hvorfor jeg ikke har hatt vekt hjemme hos meg før - man blir så opphengt i tallet. Jeg skal ikke la vekten styre meg, så derfor blir det MAX 1 veiing i uka fremover, eventuelt sjeldnere. Det er målene som betyr noe! Hvis det går, så skal jeg prøve å få til en kroppsanalyse på torsdag, slik at jeg får en bedre oversikt over hva kroppen min består av for tiden.

Jeg lovde tidligere denne uken å legge ut en kostplan. Helt ærlig, det gikk i dass! Men nå har jeg gjort et forsøk på å lage en kostplan for neste uke. Den varer kun til torsdag i denne omgang, da jeg reiser på ferie til mine foreldre i Nord-Norge på fredag. Jeg skal gjøre så godt jeg kan med å spise fornuftig og iallefall gå litt turer mens jeg er der.

Ukesmeny uke 44

Mandag:

Frokost: 2 knekkebrød med pålegg og salat

Lunsj: salat m/skinke/kylling

Middag: Kylling gratinert i ovn med grønnsaker.

Kvelds: 2 speltlompepizza

Mellommåltid: questbar

 

Tirsdag:

Frokost: Gresk yoghurt med bær og nøtter

Lunsj: 2 lavkarboknekkebrød med egg, ½ avocado, spinat, krydder.

Middag: 2 Fiskekaker (Lofoten 80% fisk)  med grønnsaker

Kvelds: 2 speltlompepizza

Mellommåltid: questbar

 

Onsdag:

Frokost: Smoothie

Lunsj: Laksewok

Middag: Suppe med kjøtt og grønnsaker,pasta/søtpotet.

Kvelds: cottagecheese og bær

Mellommåltid: questbar

 

Torsdag:

Frokost: Gresk yoghurt med bær og nøtter

Lunsj: laksewok.

Middag: Rester fra dagen før.

Kvelds: cottagecheese og bær

Mellommåltid: questbar

 

Ukens trening blir slik:

Mandag 27/10: Styrke 1.

Tirsdag 28/10: Cardio

Onsdag 29/10: Styrke 2

Torsdag 30/10: Bootcamp.

 

Om dere har noen videre ønsker for hva jeg skal skrive om, så kom gjerne med det. Jeg blir glad om du kommenterer, for det er jo gøy å vite at faktisk noen gidder å lese det jeg skriver :)

- Anette -

#trening #motivasjon #nedivekt #teamdragept #sunt 

Ukens mål og mening.

Siden jeg har bestemt meg atter en gang for å bruke bloggen som motivasjon og dokumentasjon på eventuell fremgang, så må jeg jo holde hva jeg lover :)

Jeg startet som sagt i forrige uke på et trenings- og kostholdsopplegg som Helene Drage har laget til meg. Om det ikke gikk helt som smurt, så fikk jeg likevel gode resultater. Det som jeg gjør nå, som jeg egentlig burde ha gjort helt i begynnelsen er at jeg tar mål av kroppen min. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke gjorde det når jeg startet denne reisen, for jeg vet at det hadde vist så mye mer resultat enn hva vekten gjør. I allefall, første måling ble gjort 13/10-14 og så slik ut:

Mål 13/10-14
Overarm: 33 cm
Bryst: 100 cm
Midje: 89 cm
Mage: 101 cm
Lår: 63 cm
Vekt: 91,6kg
Mål 18/10-14
Overarm: 31 cm
Bryst: 99 cm
Midje: 88 cm
Mage: 99 cm
Lår: 62 cm
Vekt: 89,6 kg 
Jeg håper og tror at jeg har målt på samme sted slik at det ble rett. jeg er i allefall fornøyd med forrige ukes resultat:)
Ellers har jeg fått i oppgave å lage meg ukens mål hver uke. Det er ikke så dumt for jeg føler meg jo litt forpliktet til å klare de og da. Denne uken har jeg satt meg disse målene:

- Lage treningsplan (dette blir fast hver uke)
- Lage kostholdsplan (Gjelder også dette)
- Publisere "resultat", planer osv på bloggen. (Hver uke)
- Ikke spise utenom måltider.
- Ikke spise godteri/drikke brus (Jeg drikker stortsett bare cola zero)/potetgull utenom fredag eller lørdag.
- Øke vekt eller reps på ukas økter, minst 1,5 kg eller 2 reps mer.
- Når jeg jobber dagtid og egentlig generelt, sørge for å legge meg i god tid slik at jeg får en god nattssøvn (Minst 6-8 timer). Jeg er ekspert på å legge meg litt sent og det fører til en trøtt Anette etter kun 4 timers søvn.
- Gå tur med Bluebell (Hunden) før jeg drar på jobb når jeg starter kl 0730. Hun er en skikkelig sjysover, men takker aldri nei til en tur. Det blir en god start på dagen :)
Og sånn på tampen legger jeg ved treningsplanen min for denne uken som skal følges. Jeg har dessverre ikke fått ordnet plan for kosthold enda (jada, jeg er treg!), men det kommer.
Mandag 20/10: Styrke program 1 (gjennomført)
Tirsdag 21/10: Fri (pga kurs via jobb)
Onsdag 22/10: Styrke program 2
Torsdag 23/10: Cardio
Fredag 24/10: PT 30 m/ Helene L.
Lørdag 25/10: Fri
Søndag 26/10: Spinning 45 min.
Hver måling og veiing bli å skje fredag eller lørdag hver uke fremover. Wish me luck :)
EDIT: Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke får til å dele opp avsnittene mer. Ble plutselig lite luft i innlegget og jeg har prøvd å fikse det, men får det ikke til :( Beklager.

På tide å tørke støv av bloggen og starte på "ny"...

Ja, da var det en hel evighet siden sist jeg skrev, så da var det jaggu på tide. Måtte oppdatere headeren og, selv om jeg ikke er noe ekspert på det. Det ble absolutt en forbedring, synes jeg.

Det har skjedd masse siden sist og mye har jeg sikkert allerede glemt. Vel, jeg ble gift  20 september og det var en fantastisk dag til tross for et forrykende regnvær før og etter vielsen. Det var en fin feiring sammen med nærmeste familie og noen venner. Uten å nevne noe mer slenger jeg med noen bilde fra dagen:















Jeg er veldig fornøyd med hvordan dagen ble og kunne ikke ha bedt om mer. Ellers hadde jeg noen uker ferie i forbindelse med bryllupet, men pga besøk og mye utgifter i det siste, var vi kun hjemme å koste oss. Det var egentlig helt greit, og bryllupsreise blir det alltids til neste år. MEN, i løpet av disse ukene ble et godt planlagt kosthold og trening lagt litt på hylla. Helt ærlig, det var fantastisk med en pause - men resultater kommer dessverre ikke gratis. Så når hverdagen startet igjen for ett par uker siden tenkte jeg at det var på tide å gi jernet på ny. Så er det jo slik at når man ikke har klart å miste så mange kilo i år som man ønsker, så må man jo lete etter motivasjonen IGJEN. Det er ikke så lett, men jeg vet den er der. I tillegg har jeg mange gode støttespillere bak meg, som fortsatt har trua på meg. Så da kan man jo ikke gi opp! :)

Det som er spennende for tiden er at jeg får hjelp via e-mail og det er ikke hvem om helst heller:) Ikke for meg i allefall. Jeg tittet innom instagram for 1,5 uke siden og der hadde Helene Drage lagt ut at hun hadde åpnet for et begrenset antall PT-kunder, også via web (Hun er ferdig utdannet PT om noen uker og gir dermed redusert pris frem til jul). For de som ikke vet hvem hun er så er hun en blogger som har tatt av seg 60 kg siden 2011 og nå tar hun utdannelsen som PT. Jeg har fulgt både bloggen og IG-profilen hennes en stund, og jeg må si at hun er en av mine store forbilder. Så når jeg så det bilde på IG, så kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg :) Denne uken har vært min første av 12 uker i samarbeid med henne og selv om uka ikke har vært perfekt, så har jeg gått ned 2 kg!!! ENDELIG kom jeg meg under det Jæ*** 90 kg-tallet som jeg har venta så lenge på! 89,6 kg veide jeg i går og jeg er strålende fornøyd :) Nå gjenstår det bare å lage meg en treningsplan og planlegge kostholdet for uka som kommer,så tror jeg dette kan bli veldig bra.


Jeg har for første gang ever kjøpt meg vekt. Den måler i tillegg BMI og du kan også legge inn din målvekt. Jeg la inn 75 kg, så det er altså 14,6kg til jeg er der. Med andre ord, jeg har litt å jobbe med

Jeg lover herved å komme med oppdateringer ang. trening, kosthold, vekt/mål og legge ut mine ukes mål fremover. Så da håper jeg at jeg er tilgitt for lang hviletid og lover å komme sterkere tilbake ganske så straks.

- Anette (Nå Fru Kårvik:)) -

 

#trening #vektnedgang #motivasjon #teamhelenedragept #xlife_no #fitnessbloggen

 

Når motivasjonen svikter...

Når jeg har skrevet blogginnlegg tidligere, så har jeg stortsett vært positiv. Stay strong, never give up... bla bla bla! Jeg tenker det selvfølgelig fortsatt, men av og til er det skikkelig hardt å motivere seg. Nå tror jeg at jeg har ramlet heeeelt ned til bunns. 

Selv om jeg selvfølgelig har hatt noe fremgang i år, så har dette året virkelig satt meg på prøve. Ja, jeg vet at når jeg gikk så mye ned som jeg gjorde i 2013, så vil vekta stabilisere seg, og det vil bli vanskeligere å gå ned i vekt. Men kjære vekt, må du være så HELVETTES sta??? 

Nei, jeg har ikke gått på noen harde dietter og nei, jeg har ikke trent hver dag. Men må man være en maskin for å lykkes?

Det er 1,5 måned til jeg skal gifte meg og det er 6 måneder siden jeg kjøpte kjolen. Jeg håpte kjolen skulle passe nå. Jeg var hos en systue i går som skal tilpasse kjolen til meg, men fortsatt var platen på ryggen for kort (har kjole med snøring). Det gjenstod kanskje 1 cm i februar og det gjenstår sikkert noe alla det samme nå. Det burde ikke bety noe, da jeg vet at jeg har fått en mindre midje og jeg vet at det er ryggen som er for bred - Jeg har trent mye ryggøvelser så det er nok kommet noe muskler der og. Samtidig gir det meg ikke noe selvtillitsboost. Heldigvis er det ikke så mye mer enn å flytte ryggplaten litt og legge opp kjolen som må gjøres da. Allikevel spiller hjernen min meg et puss og tar meg rett ned til bunns...

Tankene surrer mye rundt bryllupet, kjolen, forberedelsene, jobb, utbygging av leilighet osv. Jeg har mye å tenke på og det er antakeligvis det som gjør at jeg er mentalt utslitt akkurat nå. Siste uken har heller ikke hjulpet på motivasjon og selvtillit. Jeg har ikke trent (Bortsett fra tur med Bluebell) eller spist bra. Dette har ført til at jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet.

Heldigvis var jeg i morges på PT-time hos Livskraft så jeg fikk snakket litt om dette, og endelig fikk jeg svettet litt. Så det går litt bedre akkurat nå.

For å klare å sette inn siste giret, så har jeg bestemt meg for å sette opp nye mål som skal jeg skal klare - helst innen nyttår. Dessverre så er jeg litt tom i hodet akkurat nå, så om dere har noen tips til mål jeg skal klare, så blir jeg glad. Det kan være treningsmål, vektmål (Selv om det tydeligvis ikke skjer så mye på den fronten), matmål..etc.

Selv om man er flink, så er det perioder hvor man sliter med å motivere seg selv. Det skjer nok alle som er i samme situasjon som meg.

 




En meget etterlengtet oppdatering..

Wow, det er 2 måneder siden sist jeg blogget noe som helst. Ups...
Men det betyr ikke at jeg har gitt opp, absolutt ikke!

Oppdatering:

20 mai var siste dagen på Jenter og Jern-kurset med Livskraft. Da avsluttet vi med en kroppsanalyse. Jeg må innrømme jeg ble litt skuffet, for jeg hadde jo håpet at vekten hadde gått ned og at jeg endelig kunne se det "uoppnåelige" 80-tallet. Men nei, jeg hadde derimot lagt på meg noen kg...

Jeg tok 3 kroppsanalyser i løpet av de 12 ukene jeg gikk på Jenter og Jern. Under har jeg laget en oversikt over kroppsanalysene i denne perioden.

11 februar 2014.

Muskel og fettanalyse
Vekt: 91,5 kg
Muskelmasse: 32,5 kg
Kroppsfett: 33,8 kg

Vektdiagnose
BMI: 34,4 kg/m2
Kroppsfett: 37,0 %
Midje-hoftemål: 0,96

Kroppsbalanse
Høyre arm: 3,32 kg
Venstre arm: 3,23 kg
Overkropp u/armer: 25,7 kg
Høyre ben: 8,83 kg
Venstre ben: 8,31 kg 

Visceralt fett: 95,8 cm2.
Når visceralt fett er over 100cm2, er det definert som bukfedme.

Denne kroppsanalysen ble tatt en uke før Jenter og Jern startet opp. Neste analyse ble utført i april og da hadde vi kommet litt over halvveis i kurset.

3 april 2014.

 Muskel og fettanalyse
Vekt: 90,1 kg (-1,4 kg)
Muskelmasse: 32,5 kg (Ingen endring)
Kroppsfett: 32,0 kg (-1,8 kg)

Vektdiagnose
BMI: 33,9 kg/m2 (-0,5)
Kroppsfett: 35,5 % (-1,5)
Midje-hoftemål: 0,95 (-0,01)

Kroppsbalanse
Høyre arm: 3,33 kg (+0,01 kg)
Venstre arm: 3,24 kg (+0,01 kg)
Overkropp u/armer: 25,7 kg (Ingen endring)
Høyre ben: 9,00 kg (+0,17 kg)
Venstre ben: 8,54 kg (+0,23 kg)

Visceralt fett: 80,6 cm2. (-15,2)
Når visceralt fett er over 100cm2, er det definert som bukfedme.

På den aller siste kursdagen tok jeg kroppsanalyse, og jeg var veldig spent på hva resultatet ble å vise. Innerst inne trodde jeg at jeg hadde gått opp i vekt, men jeg visste at jeg var blitt sterkere.

20 mai 2014.

Muskel og fettanalyse
Vekt: 93,9 kg (+3,8 kg)
Muskelmasse: 33,8 kg (+1,3 kg)
Kroppsfett: 33,7 kg (+1,7 kg, men -0,1 kg siden feb)

Vektdiagnose
BMI: 35,3 kg/m2 (+1,4)
Kroppsfett: 35,9 % (+0,04, men -1,1 % siden februar)
Midje-hoftemål: 0,94 (-0,02 siden feb)

Kroppsbalanse
Høyre arm: 3,32 kg (samme som i feb, men -0,01 siden april)
Venstre arm: 3,34 kg (+0,1 siden april og +0,11 siden feb)
Overkropp u/armer: 26,0 kg (+0,3 kg)
Høyre ben: 9,77 kg (+0,94 kg totalt)
Venstre ben: 9,15 kg (+0,84 kg totalt)

Visceralt fett: 75,8 cm2. (-20,0)
Når visceralt fett er over 100cm2, er det definert som bukfedme.

Jepp, 4 kg(!!!!!!!) tyngre enn jeg var i april pluss at det er en del andre ting jeg ikke var helt fornøyd med, sånn som fettprosent. MEN det jeg var og er fornøyd med var visceralt fett, midje-hofte mål og ikke minst at jeg hadde betydlig forbedret styrken min. Nesten 1,5 kg mer i muskelmasse er jo helt rått :)

Jeg var ekstra motivert og ville gi full gass, men jeg trengte litt ekstra veiledning. Siden jeg tydeligvis ikke gikk ned mer og alt gikk forferdelig sakte - bestemte jeg meg for å få en ny kostholdsveiledning. I tillegg fiksa Ruby (Instruktøren i Jenter og Jern) meg en ny treningsplan. Dette er fordi jeg jobber mye og da er ikke 2 eller 3 splitt helt optimalt for meg. Da passer det bedre med fullkroppsprogram 3 dager i uka etterfulgt av noe kardio.

Så kom det en tid hvor jeg som vanlig jobbet mye, men jeg var så sliten. Så treningen ble nedprioritert. Jeg prøvde å holde kostholdet greit og gikk litt turer, men det var det. Sånn holdt jeg på i 2-3 uker, hvor jeg kanskje klarte 1 skikkelig treningsøkt i uken. 

Endelig ble det tid for å få en gjennomgang av mitt nye treningsprogram og i samme slengen tok jeg en kroppsanalyse.

Resultatet ble som følger: Det som står i () er endring siden mai.

Muskel og fettanalyse
Vekt: 93,1 kg (-0,8 kg)
Muskelmasse: 32,6 kg (-1,2 kg)
Kroppsfett: 35,1kg (+1,4 kg,)

Vektdiagnose
BMI: 35,0 kg/m2 (-0,3)
Kroppsfett: 37,7% (+1,8%)
Midje-hoftemål: 0,93 (-0,01))

Kroppsbalanse
Høyre arm: 3,10 kg (-0,22kg)
Venstre arm: 3,05 kg (-0,29kg)
Overkropp u/armer: 24,7 kg (-1,3 kg)
Høyre ben: 9,74 kg (-0,03 kg totalt)
Venstre ben: 9,17kg (+0,02 kg totalt)

Visceralt fett: 55,6 cm2. (-20,2)
Når visceralt fett er over 100cm2, er det definert som bukfedme.

Man ser her at jeg ikke har trent så mye, for den muskelmassen jeg klarte å bygge opp er stortsett blitt borte. Selv om fettprosent har økt, så har jeg gått litt ned i vekt, midje-hoftemålet minker og jeg har (I følge meg selv) et latterlig lavt visceralt fett nivå:) Men dette er jo godt over en måned siden nå og mye har skjedd. Jeg har blant annet den siste måneden vært med på Bootcamp 2 ganger i uka. Veldig gøy, men knall tungt! Jeg har virkelig fått pushet noen grenser hos meg selv. Min styrke ligger nettopp i styrke - kondis har jeg ikke vært så nøye på. Og det merker jeg veldig godt, så det er absolutt noe jeg skal trene mer på selv om det er styrketrening jeg fokuserer mest på. Det er så godt å kjenne at motivasjonen er tilbake både på trening og kostholdsfronten. 

Det er også fantastisk å endelig få oppdatert litt her inne på bloggen. Lover flere innlegg etterhvert, for jeg har ikke sluttet å blogge, selv om det er sjeldent :) Taaa-ta!

Never give up!

#trening #vektnedgang #kroppsanalyse #motivasjon 


1 år har gått.. (down the memory lane) Del 2

Da august kom, dro jeg på en ukes ferie til hjemplassen min i nord. På dette tidspunktet hadde jeg gått ned nærmere 19 kg, så familie, venner og bekjente kjente meg vel nesten ikke igjen. Og for en motivasjonsboost :D Hvem skulle vel tro at sofasliteren og latskapen sjøl skulle klare dette? :)


august 2013


Når jeg var hjemme i nord fikk jeg på meg festdrakten min for første gang på 11 år!

Men selv om det har gått ganske så bra med å endre livsstil, så er det ingen dans på roser. Det er rett og slett beinhardt! Og jeg har mine cravings av og til. Men det er lov, med måte. Sydenturen vi var på i oktober var absolutt en prøvelse når det gjaldt fristelser. I mange tilfeller så lot jeg meg selv bare kose meg, men heldigvis så hadde de treningsrom på hotellet, så jeg fikk svettet litt og :) Da vi kom tilbake til hverdagen slet jeg litt med å finne tilbake matinspirasjonen min, så det ble mye lettvinte løsninger, snacks og fastfood så jeg var litt nervøs da neste kroppsanalyse kom. Men resultatet ble ikke så ille, 0,8kg opp etter flere uker med avslapning og kos.


November 2013

November ble en måned som skulle vise seg å bli vanskelig. Etter flere måneder med mye trening for meg selv, så begynte jeg med å trene med PT, siden jeg følte jeg trengte litt boost i motivasjonen. Allerede på første PT-30 klarte jeg å overbelaste mitt venstre kne med en gammel menniskskade så jeg gikk rett i bakken. Heldigvis gikk det bra og jeg klarte å fullføre. Men det skulle vise seg at kneet ikke var ferdig med å trøble. Noen dager senere fikk jeg store smerter og klarte knapt å gå normalt, men sta som jeg er var jeg både på jobb og prøvde meg på egentrening selv om det ikke gikk slik jeg ønsket. Det gikk vel flere uker før kneet begynte å funke nogenlunde normalt igjen, men jeg bestemte meg for å ikke gi opp. Så jeg har fortsatt med treningen og kneet blir bare sterkere og sterkere, heldigvis :D


Februar 2014.

Etter nyttår viste vekten -26,5 kg og jeg trodde at nå var det ikke lenge før jeg nådde -30 kg. For å opprettholde treningsmotivasjonen meldte jeg meg på et kurs i regi av Livskraft; "Jenter og jern". Dette er et kurs som tar for seg styrketrening for jenter og som går over 12 uker. Nå, 11 mai så har jeg to kurskvelder igjen og jeg synes det har vært veldig lærerikt. Motivasjonen for å trene er fortsatt der og nå har jeg begynt med tyngre styrketrening som forhåpentligvis svir bort fettet :) Det som er litt deprimerende er at vekten ikke vil samarbeide (Den står på stedet hvil ca 90 kg (som betyr -28 kg), eller går noen kg opp - men absolutt ikke ned. Det gjelder vanlig baderomsvekt.), men jeg vet jo at det strammes inn her og der. Så jeg lar ikke noe stoppe meg! Jeg skal bli i bra form og sånn nogenlunde fit! Og jeg skal se absolutt smashing ut i brudekjole i september :D


Mai 2014


Jeg har endelig fått tatt i bruk treningsdagboken jeg fikk hos ei jeg gikk på skole med (Tusen takk, Susann :)), så nå kan jeg dokumentere progresjonen!


Den halvnakne sannhet!

Veien er fortsatt lang før jeg er i mål, men den veien jeg allerede har gått har gitt meg mer livskvalitet og glede. Selv om jeg når et mål, så betyr det jo ikke at reisen er slutt. Da starter et nytt kapittel med hvordan man opprettholder formen! Moralen er: NEVER GIVE UP!

#vektnedgang #motivasjon #treningsglede #nevergiveup #x-life_no #fitnessbloggen

Anette

 Del 1

1 år har gått.. (down the memory lane) Del 1

I går 10 mai var det et år siden jeg postet det første innlegget her på bloggen. Wæo, det har gått fort! Og ikke minst, mye har skjedd siden da. Både psykisk og fysisk. For dere som har vært innom bloggen min før eller kjenner meg personlig vet jo om min historie. Siden det har gått et år, så synes jeg at det er viktig med en ny tur "down the memory lane".

Jeg har slitt med overvekt siden midten av tenårene. Frem til jeg var ca 14-15 var jeg "normal", men la på meg ganske mye på kort tid etter jeg ble konfirmert. Pga ingen fysisk aktivitet og overspising/usunn mat gikk jeg fra 60 kg til 80 kg på bare noen måneder. Jeg la nok noen kg til på meg i løpet av 1.året og 2.året på videregående, men så klarte jeg å gå ned litt da jeg begynte som lærling. Men det varte ikke lenge før vekten igjen bare økte og økte - tilslutt nektet jeg å veie meg. Det var bare deprimerende. Og jo mer vekten økte, jo mer misfornøyd og lei ble jeg av meg selv og livet. Flere ganger i løpet av årene har jeg forsøkt å begynne å trene, vært flink i 3-6 mnd, for så å bare "gi opp". Latskapen har vært større enn viljen. Jeg tok meg selv i å tenke at en eventuell slankeoperasjon var siste utvei.


Meg i 1999\2000 ca.


Meg i 2002.


Bilde øverst til høyre fra 2009, øverst til venstre 2010, nede til høyre 2008 og nede til venstre 2007.

Etter tilsammens 8 år (6år med samboer) i Tromsø, flyttet jeg og samboeren til Stavanger i 2010. Da var jeg akkurat ferdig med 3 år på Bioingeniørstudiet på UIT og klar for arbeidslivet. Og antakelig var jeg på mitt største i denne perioden (Ut i fra bilder fra 2010). Vi valgte å flytte til Stavanger fordi vi begge liker byen og samboeren min er oppvokst i område her. Etter ett år på leiemarkede kjøpte vi vår første leilighet sammen. Når det var gjort, begynte vi å vurdere å få oss hund. Det er noe vi har snakket mye om tidligere, og nå var vi klar for en pelsdott :) I slutten av mai/begynnelsen av juni 2012 flyttet Staffordshire Bull Terrieren Bluebell inn og da måtte vi begge begynne å gå tur. Plutselig ble vi aktive! Om noe skjedde med vekten min da, det vet jeg ikke da jeg fortsatt nektet å veie meg så jeg har ikke noe utgangspunkt å gå etter der.

Første gang jeg veide meg var i forbindelse med en tonsillektomi på sykehuset (Fjerning av mandler) i juli 2012. Da stoppet vekten på 108 kg. HUFF! Siden jeg allerede var blitt ganske så flink med å gå tur hver dag, så lå det alltid i bakhode mitt at jeg måtte få fingeren ut å begynne å trene på et treningssenter. Tidligere dette året hadde jeg meldt meg inn på Arena på Hinna, men hadde bare vært der noen få ganger før jeg fant en unnskyldning for at jeg "hadde ikke tid til å trene". Månedene gikk, og først året etter i slutten av februar 2013 fant jeg ut at nok var nok. Det var på tide å stramme inn denne kroppen. Med ny motivasjon og giv begynte jeg å trene stortsett annen hver dag på Arena og da gikk det mest i gruppetimer. Body Pump, Body Step og spinning var timer jeg gikk mye på og jeg fant mye motivasjon i disse timene. Samtidig visste jeg jo at jeg trengte å forandre kostholdet mitt som akkurat da besto av til få måltider, men store mengder og mye karbohydrater. Jeg begynte i det små med å prøve å kontrollere mengde og hva jeg spiste, men innså at jeg trengte litt mer hjelp. Derfor sendte jeg mail til en ernæringsfysiolog for å få veiledning. Før jeg skulle på veiledning, var jeg på en miniferie i Tromsø hos en av mine beste venner. Han hadde vekt og jeg bestemte meg der og da for å veie meg. 24 april 2013 lyste tallene 117,8 kg mot meg. 10 kg mer enn året før og jeg aner ikke hvorfor. Kanskje jeg hadde lagt på meg, men jeg hadde ikke merket det i såfall. Anyways, da ble det klart at NÅ må noe gjøres.

8 mai noen uker senere var jeg på plass hos Livskraft på Bryne for kostholdsveiledning og kroppsanalyse. Jeg var mer motivert enn noensinne og gleden var stor da kroppsanalysen viste at jeg hadde gått ned 2,5kg siden Tromsøturen. Ikke et stort tall, men uansett en liten glede i hverdagen. Da jeg dro hjem ble alt av måltider og trening skrevet ned og jeg totalforandret kostholdet. Sakte, men sikkert så begynte det å skje endringer på kroppen og klær begynte å bli for store. Neste kroppsanalyse 1,5 måned senere viste en vektnedgang på 11,9 kg! Det var en ubeskrivelig følelse! Endelig løsnet det og kiloene fløy avgårde :D


Juni 2013 - body in progress


Juli 2013 sammenlignet med et bilde fra 2010, samme genser.


Jeg prøvde ut flere sunne matoppskrifter med stor suksess.

#vektnedgang #motivasjon #treningsglede #nevergiveup #x-life_no #fitnessbloggen

Del 2

Når man føler at det man gjør ikke er godt nok..

Jeg irriterer meg grønn over at vekta ikke vil gå ned på 80-tallet.. GAH! Og det hjelper neppe at jeg har hatt en påske hvor jeg spiste en del godteri. Det eneste jeg har klart rimelig bra er treningsfronten og forsåvidt et greit nok kosthold. Litt junk ble det - jeg er da ikke fanatisk:p

Jeg fikk trent 4 ganger i løpet av påskeuka og gikk en del turer med Bluebell og kjæresten. Jeg vet jo at ting skjer selv om vekta ikke flytter seg... Men vekten på Arena fucker seriøst med hodet mitt. Jeg veier meg på den av og til når jeg er å trener, og bestandig viser den noen kg mer enn når jeg veier meg på inbody 720. Men når jeg tok forrige kroppsanalyse viste vekta ca 90 kg, mens den på Arena viser 94-95 kg??!! Er det rart jeg blir paranoid? Ja jeg har sikkert gått opp litt pga noen usunne valg, men kjære vene, må jeg sulte meg for at den skal gå ned? Ta det med ro, det har jeg ikke tenkt til, men i neste uke tror jeg at jeg må planlegge kostholdet litt bedre. Jeg blir alene hjemme i noen uker fra søndag av og da trenger jeg ikke å ta hensyn til kjæresten når det gjelder mat. Kanskje jeg skal begynne å veie maten? Planen er i allefall å spise så rent som overhode mulig, som jeg forsåvidt gjør. Men jeg kan bli enda bedre og like flink som jeg var for ett år siden når jeg startet dette prosjektet.

Saken er at selv om jeg har kvittet meg med mange kg, så finnes Store-Anette inni meg enda. Jeg må fortsatt jobbe med å ikke hive i meg en pose potetgull i et jafs - for ja, det klarer jeg fortsatt. Problemet var og er at posen forsvinner når jeg ser på tv. Jeg er nok mye mer bevisst på dette nå enn før, så det skjer ikke så ofte lengre, heldigvis. Pointet er at om man spiser godis, snacks eller mat mens man ser på tv, så tenker man ikke over at man spiser. Det går rett og slett automatisk. For min del så gafflet jeg matet superfort ned og gjerne flere posjoner før jeg kjente jeg var mett, men da var jeg stappmett. Gjerne så mett at jeg bare lå å rullet på sofaen. Er det rart jeg veide nesten 120kg? Nå passer jeg på å NYTE maten, istede for å sluke den, selv om jeg noen ganger tar meg selv i å spise fort. Jeg regner egentlig med at dette er noe jeg må jobbe lenge med, selv om jeg føler at jeg stortsett har det under kontroll.

Store-Anette har et dårlig selvbilde.. Nye-Anette har litt bedre selvtillit, men samtidig klarer jeg av og til ikke å se forskjell på min nye kropp og min gamle. Selvfølgelig ser jeg at jeg ikke har like mye dobbelhake eller mage + at jeg faktisk har begynt å få definerte muskler. Det jeg sliter aller mest med når det gjelder kroppen min er leggene mine. Som stor var leggene mine på størrelse med en annens jente lår. Og det synes jeg fortsatt.. Jeg hater leggene mine. Men ut i fra x-antall inbody 720 analyser så ser jeg jo at de minsker de og, kilosmessig. Men blir de "normale"? Og hva er "normalt"? Jeg vet jo at det ikke nytter å sammenligne med andre, vi er alle forskjellige.

Så ja, jeg har mine dårlige dager hvor Store-Anette mener at vi skal angripe kjøleskapet og spise alt, eller en "anorexia/bulemi"-Anette som sier at i dag skal vi ikke spise. Anorexia/bulimi-Anette finnes ikke, det er jeg alt for glad i mat til, hihi. Men jeg er sikker på at hun er der uansett, for det er hun som gjør at jeg får dårlig samvittighet om jeg spiser "feil" eller usunt. Argh, det er jammen ikke lett når man er så nært et mål, men så skjer det ingenting. Samtidig så er jeg positiv, for jeg ser ingen annen utvei. Gir jeg opp, så kommer Store-Anette tilbake og det vil jeg ikke! Selv om jeg har mine dårlige og gode perioder, så prøver jeg å spise bra og fornuftig og eventuelt ta igjen det dårlige med god trening. Neste kroppsanalyse er 15 mai. Satser på at "Jenter og jern"-kurset og et bra kosthold har strammet meg enda mer inn da (Selv om vekta ikke vil flytte seg).

Om dere har noen bra kostholdstips, kom gjerne med dem! Nei, jeg skal ikke begynne på noe diett. Jeg vil lage sunn og god mat! :)

Og husk:

Hva har endring av livsstil ført til?

Nå er det lenge mellom hver oppdatering her og det beklager jeg. Jeg har vel ingen gode unnskyldninger annet enn at dagene går så fort avgårde og at jeg sliter med å finne på hva jeg skal skrive. Men selv om jeg ikke poster 20 innlegg om dagen, uka eller måneden så betyr ikke det at jeg har gitt opp. Langt i fra, jeg jobber fortsatt med "bikinikroppen 2015-ish". Som vanlig har jeg gode og dårlige dager. Akkurat nå er jeg kanon god på trening, men kostholdet må jeg jobbe litt med. Litt vel mye godterier som har gått ned - spesielt den siste uka, så nå er jeg ferdig med påskefråtsingen :) Håper jeg, skal i allefall jobbe med viljestyrken.

Før jeg går inn på det overskriften handler om, vil jeg bare gi en biiitteliten oppdatering fra forrige kroppsanalyse som var 3. april. Jeg har dessverre ikke arket tilgjengelig akkurat nå, så jeg får ikke lagt inn tabell med resultat. Men i allefall; vekten viste 90 kg. Så 1,5kg ned siden 11. februar. Ikke all verden, men jeg forventer ikke så mye nå, når det gikk så fort til å begynne med. Det som er veldig positivt er at jeg har klart å beholdt muskelmassen min og 2 kg fett er blitt borte :) Så nå er det ikke så grusomt mange % igjen til jeg har normal fettprosent. Jippi!

Goal Quotes

Så over til overskriften! Jeg har tenkt en stund nå på å lage ett innlegg om hvordan livet mitt har endret seg etter jeg bestemte meg for å endre livsstil. Baktanken med dette er å kanskje motivere noen andre til å ta tak:)

Aller først, for å avklare noen ting helt og holdent; Jeg går IKKE på en diett. Jeg slanker meg IKKE! Jeg begynte med små endringer i både kosthold og fysisk aktivitet/trening og har endret/økt på mer etterhvert. Nei, jeg har ikke sluttet å spise junk, godteri, brus og andre usunne valg, jeg prøver å holde det til et minimum. Noen dager strever jeg mer enn andre og dette er noe jeg stadig må jobbe med. Det viktigste er å ikke få panikk for at man spiste en pose chips. Tilgi deg selv og kjemp videre. Jeg kunne sikkert å ha gått ned enda mer om jeg ble mer streng på "lørdagsgodtet", men dette er noe jeg vil unne meg. Jeg må bare jobbe litt mer med å ikke fråtse og spise "alt" på engang.

10 Fordeler med min nye livsstil:

1. Jeg har mer energi! Jeg må ikke sove på sofaen hver dag som jeg til tider gjorde før og det er mye lettere å overvinne dørstokkmila når jeg skal på trening.

2. Jeg blir sjeldnere syk. Lenge siden jeg har hatt influensa og lignende. Regner med at kroppen min er fornøyd med alt tilskuddet av Omega-3 og alt det andre mine sunnere matvaner tilfører.

3. Jeg har fått en "normal" døgnrytme. Spørr hvem som helst; før var jeg nattens dronning. Jeg fungerte mer på natta enn på dagen. Mange eksamner ble lest til eller skrevet på natta. Og jeg sov til langt ut på dagen. Når jeg skriver normal med gåseøyne, så er det for at jeg fortsatt er god til å sove, men jeg legger meg tidligere og er oppe i normal tid i forhold til før.

4. Selv om jeg ikke vil påstå at jeg har jernkondis, så blir jeg ikke andpusten av å knyte skoene. Og det er en fordel å ha bedre utholdenhet også i forhold til jobb. Er det noe så haster så slipper jeg å svette før jeg har begynt å jobbe.

5. Jeg klarer faktisk å jogge, det klarte jeg ikke før. Hadde ikke sjans til mer enn noen sekunder. Jeg fikk vondt i bena og jeg peste som en hval.

6. Det er blitt mye enklere å planlegge måltider. Planlegging har jeg innsett er meget viktig i en slik prosess, da spesielt å planlegge måltider noen dager frem i tid og ha en god handleliste. Det lønner seg å handle max 2 ganger på butikken i uken enn å spontanhandle 5-6 ganger i uka. Spesielt for pengboka! :) Jeg skal innrømme at jeg kanskje ikke er like flink hver uke, men jeg merker det er enklere når jeg er alene hjemme. Allikevel har jeg jobbet så mye med dette nå at det er en slags "rutine" og når kjæresten er hjemme klarer vi å planlegge ganske bra i sammen.

7. Trening forebygger skader. Jeg har skrevet om mitt dårlige kne før. Og ironisk nok så klarte jeg jo å skade det på ny under en trening i fjor. En stund ble jeg redd for at jeg måtte inn for å operere, men i februar var jeg i Egersund og fikk beskjed om at det ikke var nødvendig, heldigvis. Så jeg har fortsatt med å trene og akkurat nå går det ganske så bra. Klarer å gjøre det meste, så lenge jeg trener rett. Absolutt positivt! Før var jeg og plaget med smerter i rygg inni mellom, spesielt som student og mye stillesittende. Det kan jeg ikke huske at jeg har hatt på aldri så lenge!

8. Treningen har gjort astmaen min mye bedre, så det er lite jeg merker til den.

9. Når du har gått ned 28 kg sier det seg selv at jeg har gått ned noen klesstørrelser. Ikke bra for lommeboken, men det er så verdt det :) Endelig kan jeg begynne å føle meg vel i klær og ikke gjemme meg i "telt". Et morsomt eksempel er at når jeg begynte å jobbe på sykehuset brukte jeg størrelse 3XL i jobbklær. Nå får jeg på meg str M (L i bukse) :D Jeg har også merkelig nok gått ned i skostørrelse. Før måtte jeg ha 40 i sko pga jeg var så bred over foten. Nå kommer jeg meg inn i 38.

10. Et meget viktig punkt helt til slutt: Jeg er lykkeligere! <3

happiness quotes

happy-quotes 20

Bryllupsplaner!

Hei hå!

Jeg lovde litt oppdateringer dagene fremover, og det første jeg har tenkt å ta for meg er hva planene for bryllupet er :) Om noen skulle lure på det.

Alt er ikke helt i boks, men jeg føler jeg har det meste under kontroll. Av og til har jeg egentlig bare lyst til å rømme vekk og gifte meg i utlandet eller på rådhuset bare oss to, men for den nærmeste familien og venners skyld vil vi dele dagen med de. Samtidig er det jo slik at når man skal gifte seg så kommer det 1000 tips om hvordan vi skal gjøre det, hvor, hva og hvem! Heldigvis er det JEG som gifter meg og dermed jeg som bestemmer (og kjæresten selvfølgelig).

Vi har vært sammen i 10 år den 28 april og forlovet i 9 år. Det skal sies at det innebar ingen frieri den gang for 9 år siden, vi ble bare enig om å forlove oss. Frieriet kom ikke før julaften i fjor (bedre sent enn aldri:D). Siden vi har vært sammen så lenge er ingen av oss så veldig interessert i noe store greier. Skulle vi ha arrangert bryllupsfest for hele slekta, venner, venners venner og eventuelt kollegaer så er jeg sikker på vi måtte ha leid DNB Arena. Eller Oslo Spektrum, for det hadde blitt mange det. Jeg har i allefall en vanvittig stor slekt, og vi har rett og slett ikke råd eller lyst til å ha et svært bryllup. Så vi er blitt enige om å invitere max 40 stk og det er omtrent det vi har plass til i det lokalet vi skal ha festen i. Disse 40 utvalgte er da den aller nærmeste familie (Forledre, søsken, nieser og nevøer) og noen venner av oss. Det er mange jeg skulle ønske jeg kunne invitere, men som det rett og slett ikke er plass til. Håper ingen blir fornærmet. Æ e gla i dåkker og vi får ta ei ny feiring en ainna gång :D

Det som sikkert mange reagerer på er at vi velger å holde bryllupet i Stavanger og ikke på hjemplassen min oppe i nord. Jo, jeg er glad i hjemplassen min for all del. MEN, nå er det faktisk i Stavanger jeg bor og siden vi ikke vil lage så mye styr, velger vi å ha det her. Skulle jeg ha hatt det oppe i nord måtte jeg ha ordnet og styrt en del mer enn jeg må nå og beklager, det orker jeg ikke. Flyreise, catering, servitører osv. Klart, jeg må forberede noen ting her nede og, men vi har valgt å ha festen på Sola Strand Hotell og her gjør de alt for meg. Det er ingen som trenger å bake kake, pynte lokale og alt det som følger med. Høres kanskje upersonlig ut, men det er slik vi foretrekker å ha det.


Blir ikke dette bra så vet ikke jeg :)

Vielsen blir i Sola ruinkirke 20 september og selv om jeg ikke er særlig religiøs av meg, så er jeg MEGET fornøyd med valg av kirke. Hadde ikke blitt helt det samme å gifte seg i Husøy Kapell. Det hadde nok blitt en fin opplevelse det også, men det er altså noe meget spesielt med Sola ruinkirke.


Jeg falt helt pladask for denne kirken. Jeg tror aldri jeg har sett noe liknende før heller. Den er ganske liten og. Jeg tror det er sitteplasser til ca 68 mennesker.

Litt fun facts om kirka:
Sola ruinkirke, også omtalt som Sola gamle kirke, ligger i Sola kommune Rogaland. Den ble bygd rundt 1150 i stein og var i bruk frem til 1842, da den begynte å forfalle.

Kunstmaleren Johan Bennetter kjøpte kirkeruinen i 1871, og bygde den om til privatbolig med atelier. I 1907 flyttet familien Bennetter ut i et nytt hus som ble bygd i hagen. Kjelleren fra dette huset er bevart som et krater sørvest for kirkeruinen. Etter okkupasjonen stod tyskerne for rivningen i 1940, da ble bygningsrester etter kirken liggende som en stor steinhaug. Heldigvis markerte tyskerne hver stein, og hvor de hadde stått.

I 1982 begynte Riksantikvaren i samarbeid med Sola kommune et opprydnings- og restaureringsarbeid. Dette ble avsluttet med en arkeologisk utgraving av kirkeruinen i 1986. Arbeidet med å restaurere kirken ble fullført i perioden fra 1992 til 1995. (Hentet fra Wikipedia).

Hva som ellers er i boks:
Min forlover. Valget var ganske enkelt, da dette egentlig har vært en selvfølge i mange år. Jeg er utradisjonell og har valgt min aller bestevenn Kay. Jepp, jeg har en mannlig forlover. Kult, hæ? :) Vi har vært venner i mange år og har delt mye i løpet av årene, så det var ingen tvil om hvem som skulle være min forlover.

Brudekjole. Den shoppa jeg på en avsides liggende brudebutikk på Frogner i nærheten av Lillestrøm i februar allerede. Jeg var mye innom nettsidene deres på forhånd og de har mye bra til en fornuftig pris. Går du med gifteplaner anbefaler jeg deg å ta en titt på sidene til Abelone Collections. Nå gjenstår det bare å få kjolen tilpasset og jeg har allerede funnet meg en systue i Stavanger som skal hjelpe meg med det. Kjolen ble forresten ikke slik jeg hadde tenkt. Det jeg hadde sett for meg var en vintage kjole med blonder. Det ble det ikke! Hehe, jeg sier ikke mer enn det.

Frisør. Etter mye frem og tilbake fikk jeg fikset frisør i går. Jeg var egentlig innom en frisør allerede i januar, men de kunne ikke svare meg før mars om de kunne, for da ville arbeidslistene for sommeren og høsten være klar. Dermed har jeg ikke stresset så mye med det, før nå. For det viste seg at ikke alle frisørene tar brudestyling og tydligvis var det ingen på jobb den 20 september som kunne det. Argh! Så da måtte jeg begynne fra scratch igjen. Etter flere tips så endte jeg opp med Barokk Frisør i Stavanger. De har vist fått flere priser og skal være flinke (og dyre...). Så da er det bare å glede seg til prøvetimen som er om alt for lenge. Og jeg har bestemt meg for å la håret gro frem til den tid, men vi får se om jeg klarer det. Jeg liker kort hår, men det er begrenset for hva man kan gjøre med det. Samtidig kan det ikke bli for langt, for da er det ikke helt meg lenger. Vi får se hva resultatet blir :)

Toastmaster. Dette var og en selvfølge. Jeg har en fetter (Eller søskenbarn som jeg sier) fra Bodø som og bor her i Stavanger. Han heter Stian og lider av munndiare (På en positiv måte). Jeg vet han kan prate og kommer alltid med noe morsomt. Så vidt jeg vet har han vært toastmaster før, så dette blir nok piece of cake for han :)

Hva som ikke er helt i boks er blomster, meny og diverse papirarbeid. I tillegg har min fremtidlige "husbond" noen småting han må fikse.

Når det gjelder overnatting. så er det jo også slik at det ikke er overflod av overnattingsplass hos oss da vi bor på ca 75 kvm med ett soverom. Og noen av gjestene kommer fra nord og øst. Heldigvis tilbyr Sola Strand Hotell hotellrom til bryllupsgjestene til en litt billigere penge, så vi håper så mange som mulig kan komme og at flybillettene fra Tromsø/Bardufoss blir billigere (For det er jo latterlig når du kan reise til London eller på chartertur m/hotell i 2 uker for samme pris som tur/retur Stavanger uten overnatting).

Håper dette innlegget gir nysgjerrige sjeler noen svar og er det noe du lurer på er det bare å spørre.

Nå er det snart bare 5 måneder igjen! Hjelp, hvor blir tiden av!? Neste gang lover jeg et trenings- og vektoppdateringsinnlegg :)

- Anette -

 

 

 

Hello? Is it me you're looking for?

Jaaaada, nå er det så alt for lenge siden sist! Men jeg lover flere innlegg de nærmeste dagene, for her trengs det en oppdatering både på det ene og det andre :) I morgen skal jeg faktisk på en ny kroppsanalyse og jeg har ikke vært siden begynnelsen av februar. Så det blir veldig spennende å se hva resultatet blir. Jeg har sniktittet litt på en normal vekt inni mellom og hvis jeg ikke tar helt feil, så har ikke vekten beveget seg så veldig. MEN, mer om resultatet kommer i morgen forhåpentligvis!

motivation 3

 

- Anette -

X-life plukket ut min historie :D

For en tid tilbake så jeg på facebook at X-life.no var interessert i å få inn "suksess-historier" på vektnedgang. Så jeg tenkte; "pytt sann, det kan jo ikke skade å prøve"! Dermed skrev jeg ned MIN historie og sendte inn. Dette er jo da noen måneder siden, så siden jeg ikke hørte noe så tenkte jeg at den ikke kom til å bli postet. Men i går fikk jeg melding om at de kom til å legge det ut på bloggen. Hurra, så gøy :D

Du kan lese innlegget HER

My 15 secs of fame :D

Before and now...

Fram til februar 2013, var dette meg...

Etter en skikkelig opprydning i kosthold og mere fysisk aktivitet (Jeg gikk bokstavelig talt fra 0 til 100!), dette er meg NÅ!




 

29, going on 30.. og noen sunne kakeoppskrifter.

Hipp hipp hurra, jeg har bursdag i dag :) Jeg har blitt 29, men egentlig føler jeg meg som.... max 25 egentlig. Klarer ikke helt å innse at om et år er jeg 30. "Voksen" liksom, pøh! Det er som de sier - man er ikke eldre enn man føler seg. En ting er sikkert, og det er at jeg aldri har følt meg bedre! :) Det er 10 år siden jeg var 19 - ung og lovende, men form og selvtillit er mye bedre nå enn da. Litt synd egentig, men det er det som er sannheten. Vekta i dag tilsvarer omtrent det jeg veide i 2004 ca, men jeg hadde nok mer fett og mindre muskler i forhold til nå.

Dagen i dag er blitt "feiret" i stillhet forsåvidt. Ikke noe selskap eller noe sånt, men jeg hadde et lite vinkalas på lørdag med ei venninne som hadde bursdag da. I dag har jeg har vært på jobb, og etter det var det en ny runde med "Jenter og Jern" hos Livskraft. På Facebook har det rast inn med gratulasjoner - det er så gøy :) Noen SMS og telefoner har jeg og fått. Tusen takk, det setter jeg ufattelig pris på! Og hva er vel bursdag uten kake? Så i går bestemte jeg meg for å prøve ut to forskjellige sunne oppskrifter. 

1. kaken jeg laget var en sunn gulrotkake. Oppskriften fant jeg på FB-siden til min instruktør for jenter og jern:

2 egg
50g sukrin/tagatesse/sukrin +
Pisk til eggedosis

40g kokosmel
40g mandelmel 
1ts natron
1ts vaniljepulver
1ts kanel
1/4ts revet muskatnøtt
1ts kardemomme
1/2ts ingefær
Bland det tørre og bland i eggedosisen.

100g smeltet smør
3stk revet middels store gulrøtter
Bland i røren

175 grader 35-40 min. (Jeg doblet mengden på ingrdiensene og kaken ble ikke veldig stor, så det lønner seg nok med en liten form.)

Topping
1pk philadelfia light
150g sukrinmelis
Litt saft av en sitron
 


Det andre jeg laget var nøttebrownies, hentet fra en blogg jeg er innom ofte. Linda Stuhaug, selvfølgelig :)
Oppskrift er som følger:

2egg
150g mager kesam
 50g sukrin gold/sukrin
50g sukrinmelis 
30 g kakaopulver
25g sjokoladeproteinpulver
35g peanøttmel
0,5 ts salt
1 ts ekte vaniljepulver
10 dråper stevia, english toffee
Evt nøtter
(jeg doblet også denne oppskriften. Det er mulig at det utgjorde at det smakte veldig mørk sjokolade, men jeg syntes den var god likevel)
(Man kan og tilsette 2ts bakepulver for en luftigere sjokoladekake.)

Andre alternativer til sjokoladeprotein er kakao og mer tørrvare. Har du ikke peanøttmel kan det og erstattes med fiberfin og speltmel. Andre meltyper kan sikkert og prøves, her er det vel kun fantasien som setter grenser.

Egg, sukrin gold og surinmelis vispes til eggedosis. Tørrvarene og mager kesam tilsettes i eggedosisen. Ha røren i en smurt form/bakepaprikledd (i følge Linda så er en firkantet form på 14x18 perfekt). Trykk nedi nøtter på toppen. Stek midt i ovnen på 200 grader i ca 12-15 minutter. Avkjøl og oppbevar i kjøleskap.

Hvis du lurer på hvor du kan kjøpe alle disse rare ingrediensene, så anbefaler jeg Iherb.com, funksjonellmat.no og ellers finner du det hos helsekost eller hos enkelte dagligvarebutikker.

Disse to kakene tok jeg med meg på jobb og på trening. Jeg tror mange av kollegaene mine var imponert over at noe "sunt" kunne smake så godt :) Det er herlig å kunne spise kake uten å være redd for sukkersjokk :) Dette må jeg absolutt gjøre oftere, er jo ganske morsomt å prøve å bake sunne ting.

Helt til slutt har jeg lyst å gi en liten oppdatering hva vi lærte på kurset i dag. Men det koseligste av alt var at jeg fikk bursdagssang av jentene på kurset:) Wiii! Så sånn startet vi kurset i dag, hihi. Ellers hadde  Helene foredrag om mål, motivasjon og generelt litt om kosthold. Mye har jeg hørt fra før, men for all del, det er bare bra å få det printet inn i hode - IGJEN :) Når det var over innførte Ruby oss i knebøyteknikk. Gud, dette har jeg gjort mye, men jeg lærte veldig mange nye måter å gjøre knebøy på. Utrolig lærerikt og jeg gleder meg allerede mye til neste tirsdag :D

 

- Anette -

 

I'm just saying.. AUUUUUU!

Mildt sagt; Au! Grunnen til all sytinga er at på tirsdag startet endelig styrketreningskurset på Livskraft "Jenter og Jern". Jeg har rett og slett gangsperre på dag to nå, helt utrolig! Det skal sies at jeg ikke hadde trent ordentlig på en uke da, siden jeg har hatt ferie og vært i Asker og Oslo hvor trening ikke har stått på agendaen. MEN nå er jeg back!

Kurset virker veldig bra! Det går altså ut på at vi er en gruppe på 10 jenter/damer som skal møtes hver tirsdag i 12 uker hvor instruktør Ruby lærer oss forskjellige styrketreningsteknikker. Både før og etter kurset tar vi en kroppsanalyse for å se (forhåpentligvis) den positive endringen kroppen går igjennom. Siden jeg allerede har avtale med Helene om dette, er det henne jeg tar kroppsanalyse med. Vi har avtalt at det kan være interessant å ta en sjekk litt utti kurset og, så 3 april er neste gang jeg skal på vekta og så blir det i mai en gang. Ellers har vi fått i oppgave å skrive matdagbok i noen dager og det passer meg egentlig bra. Jeg er i en periode nå hvor det er så lett å skli ut, så det er bra å få det ned på papiret så man kan se litt på hva man skal jobbe med. Ikke nok med det så har vi også fått utlevert et treningsprogram. Huff, jeg innrømmer at jeg seriøst får frysninger når jeg hører ordet "Tabata", men jeg har og innsett at jeg har ikke gitt det en skikkelig sjans heller. Keep an open mind, Anette!:) For de som ikke vet hva Tabata er så har du ett par linker om det her og her. Nå innser jeg det at det er mest tanken på tabata som har vært mest avskrekkende, ikke selve utførelsen (Selv om det selvfølgelig er slitsomt). Vi testet jo ut litt av treningsprogrammet på tirsdag i tabata-stil og det er antakelig det som har gitt meg en suveren gangsperre. Jaja, et tegn på at det funker da! Jeg gleder meg allerede til tirsdag og jentene på kurset virker som en kjempe koselig gjeng. Jeg tror dette blir meget bra, og håper på et kjempe resultat om jeg bare klarer å trene regelmessig og spise fornuftig.

Siden jeg har hatt ferie, så har jeg gitt litt faen, bokstavelig talt. Det ble take away, godteri og brus i Oslo de dagene jeg var der, så det har vært litt tungt å gå bort fra de dårlige vanene merker jeg. Men i dag bestemte jeg meg for å begynne å skrive matdagbok, og dagen i dag har faktisk ikke vært så ille. Om du ser bort i fra at jeg har spist kjøttdeig istede for karbonadedeig og ferdiglaget guacamole. Jeg får skylde på samboeren, det er han som har vært å shoppa mat når jeg har vært på husmorferie :p

Dagens kosthold er som følger:
Kl 0630 Frokost - 2-3 ss cottage cheese, 1 banan, litt sukrin gold og kanel og 5 valnøtter.

kl 1000 Mellommåltid - 1 Skyr.

Kl 1130 Lunsj - Salat med skinke, ost, fetaost, bønner, grønn salat, agurk, paprika, squash, mais, fullkornspasta og litt couscous.

kl 1630 Middag - 3 tubs med salat, mais, agurk og rødløk, 2 ss kjøttdeig, jalapenos, ost, 1 ts mager kesam, guacamole og salsa.

kl 2030 Kvelds - 2 ss vanilje kesam, 2 ts sukkerfri jordbærsyltetøy + 5 valnøtter.

Dagens trim:

40 min tur med hund og 1 time trening på Arena (Oppvarming, 4 økter tabata med forskjellige øvelser, nedtrapping og utstrekking).

 

Instagrambildet jeg la ut rett før trening - litt skrekkblandet fryd kan man vel si. (Følg meg på instagram anetteivers :))

 

Alt i alt så har dagen vært bra. Jeg overvant dørstokkmila som kan være fryktelig tung, spesielt etter en dagvakt. Nå satser jeg på en ny økt i morgen og kanskje søndag og/eller mandag. 

Har du startet med et nytt treningsprogram?

- Anette -

Jeg er på ferie...

Som vanlig er det alt for lenge siden sist. Men når jeg ikke føler at jeg har så mye å meddele, så får det heller være. Nå er det derimot påtide med en skikkelig skippertaksoppdatering. Jeg har vært igjennom en ny kroppsanalyse for en ukes tid siden og nå er jeg på husmorferie i Tigerstaden.

Siden forrige kroppsanalyse har jeg gått ned................. Null niks, Vekta er den samme,og det er forsåvidt både bra og dårlig. Kroppen stabiliserer seg nå, så kiloene er nok mer vanskelig å få av. Men det er en seier i seg selv å ha beholdt samme vekt da jeg til tider ikke er like flink til å lage sunn mat og trene som jeg selv mener jeg bør være. Det mest positive fra siste kroppsanalyse er at muskelmassen har økt og kroppsfettet har gått ned, så det er jeg superfornøyd med. Noe rett har jeg tydligvis gjort :) Det viktigste er å fortsatt være positiv og ikke minst se fremover! Første motivasjon på veien mot brudekjolekroppen 2014 er at jeg starter på styrketreningskurs for jenter tirsdag 18 februar. Dette kurset skulle egentlig ha startet 7 januar, men ble utsatt pga fortsatt ledige plasser. Nå er alt i boks og jeg grugleder meg til å starte. Ellers har jeg bestemt meg for å skrive matdagbok igjen og lage en egen treningsplan for hver uke for jeg trenger å finne noe som kan gi meg det samme sparket i rumpa som når jeg startet denne prossessen i februar i fjor for snart et årsiden. Jeg har tross alt et ganske stort mål jeg skal nå innen september i år.

Siste oppdatering om mitt dårlige kne er at MR viste skade på menisk (ikke overraskende) OG skade på fremre korsbånd (litt mer suprise!!!). Damn, er ikke rart det var vondt når det var som verst. Kneet har heldigvis holdt seg tilnærmet normalt siden nov/des så jeg har fått trent så og si som før. Nå har jeg fått innkalling til undersøkelse ved kirurgisk poliklinikk i Egersund om ikke så lenge, så det blir spennende å se hva som skjer på knefronten. Jeg regner sterkt med at det blir operasjon, men når det blir vil tiden vise.

Som sagt er jeg nå på husmorferie i hovedstaden. Dro først til storesøster i Asker på onsdag, for så å dra videre til min venninne Anna i Oslo i går. Her koser jeg meg skikkelig og lar trening være trening og sunt være sunt. Det er en ny uke snart og da skal jeg være klar for å sette inn alle gir og virkelig gasse på! Da skal jeg virkelig bevise hva ANETTEPOWER! kan være:) Klart jeg blir å ha gode perioder og dårlige perioder, akkurat som før. Det viktigste er å IKKE GI OPP! Dagens visdomsord fra meg.. Fordi i dag ble fremtiden plutselig en realitet. Det gikk opp for meg da jeg gikk inn butikken Brudekjolen for å prøve brudekjoler. Iiiiiiik! Det var en skrekkblandet fryd. Ikke fordi at jeg ikke ønsker å gifte meg, men fordi mine mål jeg har satt meg ligger ikke så alt for langt fram i tid og jeg begynner (endelig!:)) å bli voksen (hehe). Og ikke minst, det var faktisk JEG som skulle prøve kjoler - ikke en venninne. Jeg skulle få leke prinsesse for en time:) Det var egentlig en helt merkelig følelse. For de som kjenner meg godt vet at jeg er ikke sånn "fin dame". Jeg er nordlending, stor i kjeften, vulgær, til tider maskulin... Ja lista er lang. Men med en gang jeg fikk på meg brudekjole, ja da ble jeg skikkelig DAME:) Jeg følte meg som DEN prinsessen:) Det er da man skjønner hvorfor alle jenter ønsker å gifte seg og i det hele tatt. Nesten så "harde" meg fikk klump i halsen - JEG følte meg fiiiiin. Til og med i kjoler jeg egentlig ikke likte, hehe. Og sånn helt til slutt legger jeg ved en teaser. Jeg har ikke kjøpt kjole enda for jeg vil gjerne prøve flere kjoler i andre butikker. Dagen i dag lærte meg i alle fall hvilket snitt som passer meg og jeg prøvde faktisk en kjole som er sterkt på ønskelisten. Så får vi se hva det blir tilslutt:)


En av kjolene jeg prøvde som ikke er aktuell, men så gøy å prøve!

- Anette -

På tide med et nytt innlegg..

... men hva i alle dager skal jeg skrive om?

Jeg går ofte å funderer på hva som er verdt å skrive om vedrørende vektnedgang, trening, matlaging og livet generelt. Det er ikke alt jeg tenker og gjør som er spennende nok å skrive om, føler jeg selv i allefall. Og jeg gidder ikke å skrive ett innlegg per dag om hvilken mat jeg har laget, hvem jeg har snakket med og hva jeg så på TV kvelden før. Det blir for kjedelig :)

Men en liten oppdatering siden sist; Jeg prøver stadig å spise sunnere og trene mer, men jeg merker at det går ikke bestandig som jeg har planlagt. Må innrømme at siste uken spesielt har jeg vært "for trøtt", "for sliten" og FOR LAT! Unnskyldninger og atter unnskyldninger, bah! Men samtidig sitter samvittigheten å "poker" meg når spiser jeg noe ufornuftig (som jeg forsåvidt har gjort litt for mange ganger den siste uken). Så når jeg tar dårlige valg i matveien eller er litt for lat på treningsfronten, så kjenner jeg det veldig godt i samvittigheten... MEN, det gjelder å være positiv uansett. Jeg har allerede gått ned ganske mye, så nå går kiloene ikke like kjapt av. Det merkes litt på motivasjonen og. Altså, jeg mister litt piffen, men jeg passer på å minne meg selv om hvorfor jeg gjør dette. Så om det går sakte, og ting er tungt og leit, så gjelder det å ikke gi opp - Selv om jeg har en dårlig dag, uke eller måned. Det er kun jeg som kan styre om dette skal gå bra eller ikke!


Jeg må bare legge med et litt uklart bildebevis på at jeg faktisk er innom å trener innimellom all latskapen.

Så over til noen gode nyheter! Endelig fikk jeg mail om at "Jenter og Jern"-kurset som jeg egentlig skulle begynne på i begynnelsen av januar, har oppstart 18 februar! Jippi, det blir bra med litt kursing i styrketrening. Det vil nok gi egentreningen min et lite puff tenker jeg. Og akkurat nå føler jeg at jeg trenger all inspirasjon og motivasjon jeg kan få.

Det neste som jeg kan glede meg til er at om en uke tar jeg ferie :) Jippi, det skal bli deilig! Så da skal jeg først dra til Asker for å besøke min storesøster som jeg ikke har sett på over ett år. Etter ett par dager der drar jeg til Oslo for å besøke en venninne. Og det jeg gleder meg aller mest til er at jeg faktisk skal innom 2 brudebutikker  for å prøve brudekjoler :D Wiii!! Kanskje jeg legger ut noen bilder av kjoler jeg ikke blir å velge :p

Ellers er det ikke mange dagene til jeg har bursdag. Akkurat nå ønsker jeg mest at jeg vinner i lotto (helst noen millioner), men det er lite sannsynlig (Dessverre). Problemet er at jeg tømte akkurat klesskapet mitt for klær og over 2/3 av klesskapet ble gitt bort eller kastet. Så man kan vel si at jeg føler at jeg trenger å shoppe litt mer:p Men så var det jo de pengene da.. Dermed hadde det gjort seg med en større pengegevinst, hihi.

Når man snakker om for lite klær. Etter å ha tømt klesskapet, fant jeg ut at jeg eide "hele" 3 bukser. Så en dag jeg skulle ned på Arena å trene, så stakk jeg innom kjøpesenteret som tilfeldigvis ligger vegg i vegg :) Jeg har vel de siste 10 årene handlet bukser på stormoteavdeling eller på Zizzi. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg kjøpte en bukse på Vero Moda, B-Young eller noen av de butikkene, men det er antakelig mer en 12-14 årsiden. Men denne dagen tok jeg sjansen på å prøve ett par bukser på B-young. Akkurat nå vet jeg ikke helt hvilken buksestørrelse jeg er, men jeg har en mage som er i veien, korte bein, tjukke legger og breie hofter, så jeg gjetter ca 44 eller 46. Kommer an på hvor mye stretch det er i buksa. Etter litt prøving og veiledning av butikkbetjeningen konkluderte jeg herved med at B-young er for tiden min yndlingsbutikk. Ikke nok med at jeg kom meg inn i en Floydbukse i str 32 (aner ikke hva det vil si for jeg skjønner meg ikke på de buksestørrelsene, men 33 er visst den største størrelsen.), men for første gang på sikkert 13-14 år kom jeg meg inn i en bukse (merke Dranella) i str 40. 40!!!!!!! Jeg, som brukte str 50 i fjor.. Wow!


Jeg hater egentlig å prøve bukser, men det blir jo plutselig gøy når man ikke føler seg som en flodhest i tights. (Legg merke til mine lekre Hello Kitty sokker :p)

Det er så gøy å prøve klær nå, selv om det ikke er alt jeg vil ha som jeg passer. Må nok ned enda noen kg, men jeg er på vei. Jeg hadde en nedtur på Vero Moda noen dager tidligere, hvor det da var en bukse i såkalt XL jeg ikke hadde sjans å få igjen. Men pytt pytt, jeg kommer nok dit og.

Ønsker dere der ute i bloggverden en riktig så fin helg! Jeg er nattens dronning på jobb i helga, så kanskje jeg finner på noe annet å skrive om i løpet av helgen.

Tuuuddeluu! - Anette -

 

Lørdagspizza!

Når jeg er alene hjemme og mannen er på jobb, så skjer det at jeg lager sunn pizza på lørdagene. Det er passer bra for å eksperimentere litt med sunnere valg av pizzabunn. Før i tiden laget jeg en killergod pizzabunn av hvetemel. Men nå har jeg byttet ut hvetemel enten med fullkornhvetemel eller fibra fullkornsmel for å gjøre den litt sunnere. Siden kjæresten kan være litt skeptisk til denne sunnifiseringen min, så prøver jeg å eksperimentere med andre varianter når han er på jobb :) For eksempel har jeg to ganger laget Linda Stuhaugs variant av pizzabunn med tunfisk. Oppskriften finner du her. Den er faktisk ikke så ille, da jeg opprinnelig ikke liker tunfisk. Men jeg kjenner tunfisklukten som ikke er noe særlig, smaken derimot er det ingenting å si på.

Så i dag bestemte jeg meg for å prøve en "fitnesspizza! :) Fant denne oppskriften på fitnessbloggen for noen dager siden, og har vært gira for å prøve den siden.

Du trenger:

Pizzabunn

100 g havregryn

150 g havremel (Dette får du kjøpt hos noen dagligvarebutikker, eller så kan du gjøre som meg - bare kverne opp havregryn til mel)

1 egg

2 eggehvitter

2-4 dl vann

1ts bakepulver

En klype salt

Fyll

1/2 boks creme fraiche (Jeg brukte kesam)

200 g kyllingfilet

Purreløk

Sopp

Paprika

Mozarella

Spekeskinke

Diverse krydder

Pesto (Kan lages selv av 1 bunt basilikum, hvitløk, parmesan, olivenolje og salt)




Slik gjør du:

1. Bland sammen alle ingrediensene godt sammen og tilsett vann slik at deigen blir litt klissete.

2. Deigen skal ikke kjevles, men smøres utover bakepapir med slikkepott.

3. Stek den i ovnen på ca. 200 grader til den stivner og blir litt sprø. Det tar ca 10-15 min.

4. Deretter lar du den avkjøle seg i 5-10 minutter.

5. Når pizzabunnen er ferdig avkjølt dekkes den med 1/2 boks creme fraiche blandet med hvitløkspulver, salt og nykvernet pepper.

6. For ekstra smak kan du legge over litt grønn pesto.

Så er det påtide med pizzafyll.

1. Stek opp 1,5 - 2 kyllingfileter i panna som deles opp og strøs oppå pizzaen.

2. Fyll på med purreløk, sopp, paprika, mozarella og spekeskinke (Eller hva du måtte ønske.)

3. Sett inn i ovnen igjen på 200 grader i 10-15 min til osten har smeltet.


Mmmm, nam!

Dette var en kjempe god pizza! Blir absolutt å lage den igjen :)

Ha en fin lørdag!

-Anette-

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Desember 2016 » Mars 2016
Anette

Anette

32, Lenvik

Bor i Stavanger og har bodd her siden 2010.Opprinnelig fra Husøy på Senja i Troms fylke. Er gift med fiskeren Bjørn-Are og vi bor i en rekkehusleilighet sammen med eng.staffen Bluebell.Jeg startet en livsstilsendring i 2013 og har kvittet meg med en del kilo siden da. Nå brenner jeg for en sunnere livsstil og jeg elsker å trene. Jeg er blitt mer glad i meg selv,selv om jeg ikke har nådd alle mål enda. Det er viktig å elske helårskroppen og ikke slite seg ut for sommerkroppen! Jeg blogger hovedsakelig om livsstilsendringen og motgang og oppturer på veien. Om det er noen annet som jeg vil ta opp, så skriver jeg om det også. Om du har noen spørsmål så send meg en mail på aneive85@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits